Facebook og sosiale medier er jentenes arena. Men de bruker den stort sett til helt andre ting enn å engasjere seg politisk, viser en ny norsk studie. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

Unge norske kvinner er lite politisk engasjerte på Facebook

Blant de minst politisk engasjerte i verden på sosiale medier.

En ny studie bruker stordata – eller «big data» – til å kartlegge og analysere kjønn og samfunnsengasjement på Facebook i ulike land.

Norge er ett av de ti landene som er kartlagt. Det viser seg at norske unge jenter viser liten politisk interesse på Facebook sammenlignet med jenter i samme aldersgruppe i andre land, ifølge studien.

Unge kvinner fra Iran, Spania, England og USA viser for eksempel større interesse.

Typiske kvinnesaker

I undersøkelsen kommer det fram at kvinner i alle aldre ser ut til å være langt mindre interessert politikk og nyhetsinformasjon på Facebook enn menn. Kvinner utgjør 30 prosent av de som er politisk interesserte. Dette spriket mellom menn og kvinner gjelder grovt sett både globalt og i Norge.

– Når vi ser på de store politiske bevegelsene den siste tiden, som også har mobilisert kraftig på Facebook, som Occupy Wall Street, The Syrian Revolution, Diren Gezi, ser vi også her at kvinneandelen bare er rundt 30 prosent.

– Kvinner, og særlig unge mellom 13 og 28 år, viser i større grad interesse for humanitær bistand og miljøspørsmål, sier Petter Brandtzæg, forskeren ved Sintef som står bak undersøkelsen.

Det de sier versus det de faktisk gjør

– Facebook er en ny og viktig samfunnsarena og det største sosiale mediet i verden, med over 1,5 milliard brukere. Kjønnsforskjeller som kommer til syne her, er derfor et viktig tema. Her har folk en lavterskelinngang til å uttrykke sin interesse for politikk og samfunnsengasjement, blant annet ved å like innlegg, sier Brandtzæg.

Han var interessert i å finne ut om vi finner de samme forskjellene mellom kjønn på Facebook som ellers i livet.

– Kjønnsperspektivet er interessant også fordi kvinner bruker Facebook og sosiale medier i langt større grad enn menn. Dette er på mange måter jentenes arena, sier Brandtzæg.

Han tok utgangspunkt i det både forskere og andre meningsytrere har hevdet, nemlig at Facebook og sosiale medier utjevner forskjeller mellom kjønn. Han delte deretter begrepet samfunnsengasjement inn i tre: politikk, informasjonsorientering og mer sosialaktivisme-orientering, som interesse innenfor humanitært arbeid og miljøbevegelse.

– Bruk av stordata gjorde det mulig å sammenligne på tvers av flere land. Metoden har også en betydelig måle- og analysefordel. Tradisjonelt har forskning fokusert på hva menn og kvinner sier at de gjør, mens stordataanalyser avdekker hva folk faktisk gjør. Det å studere faktisk atferd og konkrete preferanser, slik som denne studien gjør, vil derfor kunne gi et mer korrekt bilde av kjønnsforskjeller, sier han.

Som Iran og Brasil

Konklusjonen var at Facebook ikke jevner ut kjønnsforskjeller. De gamle kjønnsrollemønstrene henger igjen, selv i et liberalt land som Norge.

– Vi kunne kanskje forvente at unge, norske kvinner mellom 13 og 28 år var blant de mest likestilte når det kom til politisk orientering. Men de faller faktisk dårligere eller likt ut med kvinner i land som Iran og Brasil, forteller Brandtzæg.

Av de ti landene han gikk i dybden på, var denne gruppen av norske kvinner den minst politisk interesserte på Facebook, bortsett fra kvinner i samme aldersgruppe i India, Egypt og Polen. Unge kvinner i samme aldersgruppe fra Spania, England og USA viste en større interesse for politikk.

Brandtzæg undrer seg over hvorfor ikke norske unge kvinner i denne aldersgruppen har mer interesse for politikk enn jenter i Brasil og Iran. Og hvorfor kjønnsskillene er mindre eller like store i land som ligger langt etter Norge på FNs likestillingsindeks.

Likestillingsparadokset

Sintef-forskeren tror svaret er å finne i det såkalte likestillingsparadokset: At kvinner og menn synes å velge mer kjønnstradisjonelt jo mer likestilt og modernisert landet er. Andre studier støtter også opp om en slik forklaring.

– Alternative forklaringer er at Facebook-bruken handler veldig mye om selvpresentasjon og identitet. Unge mennesker er i en fase av livet hvor de utvikler kjønnsidentiteten, og denne utviklingen foregår i stadig større grad på sosiale medier. Interessene unge mennesker velger på Facebook og andre sosiale kanaler, kan derfor være tilpasset stereotypiske kulturelle forestillinger om hva kjønn er. Når jenter kommuniserer og sosialiserer mye med andre jenter på Facebook, kan dette forsterke kjønnsrollemønstre, sier Brandtzæg.

Referanse: 

Petter Brandtzæg. Facebook is no «great equalizer»: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries. Social Science Computer Review, oktober 2015. Sammendrag

Artikkelen ble oppdatert 11. november 2015, klokka 08.39.

Powered by Labrador CMS