Rekordhøy kontantstøtte: mindre lønnsomt for lavtlønnede å jobbe

Har du en deltidsjobb med lavere inntekt enn 127.000 kroner og et barn som fyller ett år høsten 2017, risikerer du ikke å få noen gevinst av å jobbe.

Flere kvinner, særlig de med deltid og lav lønn, vil kunne regne seg fremtid at økt kontantstøtte og sparte utgifter til barnehage, vil kunne gjøre det mer attraktivt å være hjemme lenger. (Illustrasjonsfoto)
  • Solveig Ruud

I løpet av 2017 vil kontantstøtten settes opp til en rekordhøy sum.

Fra august neste år kan foreldre med ettåringer innkassere 7500 kroner i måneden i kontantstøtte.

Støtten har gjort et hopp med Høyre og Frp i regjering – godt hjulpet av budsjettavtaler med Knut Arild Hareide og KrF.

Lønnsomt for lavtlønnede å bli hjemme

Økningen vil kunne gjøre det mer økonomisk lønnsomt for en del foreldre med lav inntekt, som oftest deltidsarbeidende, å være hjemme med egne barn fremfor å jobbe og betale for en barnehageplass.

Arbeiderpartiet har spurt barne- og likestillingsminister Solveig Horne om hvor høy inntekt man må ha for å regnestykket skal gå i pluss. Og etter å ha rådført seg med Finansdepartementet, har hun gitt følgende svar:

  • For at det skal lønne seg å velge arbeid kombinert med fulltids barnehagepass fremfor å være hjemmeværende, må arbeidsinntekten etter skatt minst være om lag 112.600 kroner i 2017.
  • Det tilsvarer en bruttoinntekt på om lag 127.000 kroner.
Fra et barn fyller ett år og frem til det blir nesten to, kan foreldrene fra og med neste høst innkassere 35.985 kroner mer i kontantstøtte enn de kunne i 2013.

Ap frykter færre vil jobbe

Aps finanspolitiske talskvinne har allerede uttalt at hun frykter en «umiddelbar og lite heldig effekt» når kontantstøtten økes.

– Jeg tror vi kommer til å se at dette vil gi utslag i yrkesdeltagelsen, særlig blant lavtlønnede kvinner, sa Marianne Marthinsen (Ap) til Aftenposten før jul.

Støtten er satt opp i to omganger: Først fra 2014 og nå fra 2017.

Økningen i 2014 førte til redusert sysselsetting

Når politikerne endrer kontantstøtteregelverket, får det ofte innvirkning på sysselsettingen, særlig på kvinners tid brukt på arbeid utenfor hjemmet.

Nav-forsker Betzy Hedding har allerede påvist at den endringen Høyre, Frp, KrF og Venstre gjennomførte fra 2014, da alle ettåringene fikk støtten satt opp til 5000 kroner i måneden, fikk en effekt.

– Hovedfunnet er at økningen i satsene for kontantstøtte har ført til at mødre med barn i kontantstøttealder jobber fem til seks prosentpoeng mindre enn hva de ville ha gjort uten satsøkningen, skriver hun i Arbeid og velferd, nummer 3/2016.

Hun påpeker at en økning i kontantstøttesatsen fører til at det blir «relativt mer lønnsomt å velge kontantstøtte fremfor lønnet arbeid i en periode» for foreldre med de laveste inntektene.

Nav: indikasjoner på ytterligere effekt

Nav utelukker ikke ytterligere effekt når støtten igjen settes opp fra neste høst.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan de nye satsøkningene vil virke inn på småbarnsmødrenes sysselsetting før vi har evaluert dette. Tidligere kunnskap gir imidlertid en indikasjon på at også den ytterligere økningen i satsene vil medføre redusert sysselsetting blant mødre med barn i kontantstøttealder, sier Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav.

– Ettersom satsøkningen nå er noe lavere enn økningen fra 1. august 2014, kan det riktignok tenkes at effekten blir noe mindre, sier han.

Han viser til at endringene i 2014 alt i alt innebar en økning på drøyt 40 prosent for dem som utnyttet ordningen maksimalt, mens økningen nå blir på ytterligere 25 prosent.

Ved forrige endring fikk de alle yngste ettåringene satt opp støtten fra 5000 til 6000 kroner, mens barn mellom ett og et halvt år fikk støtten satt opp fra 3303 kroner til 6000 kroner.