DEBATT

Det handler om mer enn å «like»

Hva legger vi i «samfunnsengasjement», og hvilke underliggende normer bruker vi for å definere «politikk»?

Det handler om mer enn å «like»
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Uten å reflektere over våre egne antakelser kan man risikere å stemple mange medborgere som lite samfunnsengasjerte.

I en studie om menn og kvinners «likes»-preferanser på Facebook, konkluderer seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF at norske kvinner er lite samfunnsengasjerte sammenliknet med menn. Brandtzæg utfordrer den veletablerte antakelsen om at Facebook og sosiale medier utjevner forskjeller mellom kjønn, og hevder at at norske kvinner velger mer kjønnstradisjonelt til tross for at vi lever i et moderne samfunn med høy likestillingsgrad.

I mitt forskningsprosjekt om samfunnsengasjement i Norge og Danmark, ser jeg blant annet på hvorfor individer velger å engasjere seg på ulike samfunnsarenaer, inkludert sosiale medier. Jeg ser også på hvorfor folk velger å ikke være engasjert, samt ulike måter å være engasjert på. Utgangspunktet mitt er en åpen definisjon av samfunnsengasjement som ikke er begrenset til spesifikke nivåer, steder, arenaer eller aktiviteter. Gjennom dybdeintervjuer og gruppesamtaler prøver jeg å finne ut hva mine nær 100 informanter fra flere utvalgte bydeler definerer som samfunnsengasjement. Ut fra inntrykkene jeg har gjort meg så langt ønsker jeg å trekke frem noen aspekter ved Brandtzægs konklusjoner som jeg mener er problematiske.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.