Anmeldelse: deLillos - «La oss bli fri for all nostalgi»

Helakustisk mimretime med deLillos

I countrymodus på album nummer 17.

DE LILLOS: Lars Lillo-Stenberg, Øystein Paasche, Lars Fredrik Beckstrøm og Lars Lundevall er kommet til album nummer 17, og fortrsatt evner de å overraske.. Foto: Ken Ingwersen Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Øyvind Rønning

Publisert torsdag 20. april 2017 - 15:32
Sist oppdatert fredag 21. april 2017 - 20:14

ALBUM: Ikke la deg lure av tittelen på dette albumet. «La oss bli fri for all nostalgi» er ei mimreplate god som noen, dynket i herlig nostalgi og vemod - om fasttelefonen, om pene jenter i syttisju, om en gammel lekehest, om den gangen du måtte kjempe deg gjennom regn og sludd og snø for å få tak i den nye LP-plata til favorittbandet (i platebaren på Steen & Strøm!) og om konserter på landet den gangen deLillos ikke var stort mer enn et kultband. Før de ble ett av «de fire store».

Helakustisk

Når du tror de skal gjenta seg sjøl en gang til, som de med hånda på hjertet har gjort noen ganger i løpet av sin 30 år lange platekarriere, overrasker deLillos positivt - og det bare snaut seks måneder etter forrige album.

Mens «Peiling på seiling» var helelektrisk, er oppfølgeren helakustisk. Det er sånne ting som Lars Lillo-Stenbergs store helt, Neil Young, også kan få seg til å gjøre. Han er strengt tatt best da.

Og det er et lurt grep av deLillos, for «La oss bli fri for all nostalgi» er ett av deres beste album på mange år - sjangermessig et sted mellom country og viser, med en liten dasj bluegrass.