KOMMENTARER

Jobbplikt er bedre enn borgerlønn

Selv om robotene tar over stadig flere jobber, trengs det varme hender i kommunen.

ARBEID TIL ALLE: Roboten er langt unna å dekke det menneskelige behovet for kontakt og omsorg. Kommunale jobber kan derfor være å foretrekke framfor borgerlønn, skriver Aksel Braanen Sterri.
ARBEID TIL ALLE: Roboten er langt unna å dekke det menneskelige behovet for kontakt og omsorg. Kommunale jobber kan derfor være å foretrekke framfor borgerlønn, skriver Aksel Braanen Sterri. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Arbeiderpartiet lover en «ny aktivitetsreform for unge» i forslaget til nytt partiprogram 2017-2021. Bakgrunnen er at en økende andel unge står utenfor arbeid og at antallet uføre øker. De foreslår derfor «økt bruk av gradering i de helserelaterte ytelsene, styrket AAP [Arbeidsavklaringspenger] og en reell mulighet for arbeid når man har gradert uføretrygd.»

Det er de som er født etter 1990 som vil merke endringene. De vil oppleve at varigheten til AAP kortes ned fra fire til to år. Disse skal også møte større forventninger om å arbeide i bytte mot at NAV og i siste instans kommunen gjør mer for å skaffe dem arbeid.

Dette kan forstås som en ytterligere innstramming av velferdsordningene i tråd med arbeidslinje-ideologien som har ligget bak de siste tiårs velferdsreformer. Alle skal i arbeid, og dette skal oppnås ved å tilby kurs og utdanning og kreve større aktivitet for å få tilgang på ytelser, med mål om å motivere de utenfor arbeid til å øke sin produktivitet og finne nytt arbeid. I mer begrenset grad har en også strammet inn på ytelsene for å gjøre arbeid relativt mer attraktivt.