OSLO (Nettavisen): I 2016 fikk 15.580 personer innvilget familiegjenforening i Norge. 2059 av dem kom fra Syria, viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

I 2017 venter de et langt høyere antall når syrere som har fått bosetting i Norge skal hente sine familier. UDI anslår at det vil komme 6200 syrere via familiegjenforening, men understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tallet.

Les også: Keshvari: - Vil stramme inn på familiegjenforening

For de som skal søke familiegjenforening kan veien fram til innreisevisum i Norge være både lang og farefull.

Det kan ta flere måneder å levere en søknad, inntil åtte måneder i nabolandene Tyrkia og Libanon, ifølge UDI, og det kan være nødvendig å ta med hele familien til en norsk utenriksstasjon flere ganger.

Les også: 2016: 15.580 fikk familiegjenforening

Må bringe med seg dokumenter

- De som skal søke må fylle ut søknadsskjema for hvert familiemedlem. De må selv møte opp på nærmeste utenriksstasjon og bringe med seg dokumenteter som fødselsattest eller vigselattest. Siden Norges ambassade i Syria er stengt, betyr det at søknad må leveres i ett av nabolandene. De fleste drar til Ankara eller Beirut, sier Cecilie Sande Amundsen, områdeleder for familiegjenforening i UDI, til Nettavisen.

Prioriterer syrere

UDI trapper nå opp innsatsen for å korte ned ventetida for syrere som søker om familegjenforening, blant annet sendes det folk til ambassaden i Ankara og Beirut for å bistå der.

Cecilie Sande Amundsen forteller at det i all hovedsak er syriske menn som nå har kommet til Norge. Dermed er det kvinner og barn det nå søkes familiegjenforening for. UDI legger ikke skjul på at det kan by på store utfordringer for familiene det gjelder å gjennomføre selve søknadsprosessen.

- De må ut på reise i et krigsherjet land, og de må komme seg til en naboland og en utenriksstasjon. De fleste søknader fra syriske barnefamilier blir innvilget raskt når de først kommer til UDI, ofte i løpet av tre til fire måneder, forklarer Amundsen. Før de kommer så langt kan det altså ta inntil åtte måneder før de får levert søknaden.

- Farefull ferd

Situasjonen har vært særlig vanskelig for de som søker fra Ankara.

- Vi kan ikke påvirke situasjonen i Syria, men det vi kan gjøre er å effektivisere mottaket av søknader på ambassadene. Derfor sender vi nå tre ansatte til ambassaden i Beirut og Ankara for å bistå i arbeidet med søknader om familiegjenforening, sier Amundsen.

- Er det slik at syriske familier risikerer liv og helse for å komme seg til en utenriksstasjon å få levert sin søknad?

- Vi vet at det er en farefull ferd, så for noen er det risikabelt, ja.

Det er flere formelle krav til søknadene, blant annet må barn være under 18 år på søknadstidspunktet. Det betyr at i en familie med tre barn på 16, 17 og 19 år, kan 19-åringen risikere å få sin søknad avslått.

Noen ganger er det også nødvendig med DNA-test. Dette kan gjøre det nødvendig med flere turer til utenriksstasjonen for søkerne.

Den lange ventetiden og tidsfrister som kan ha betydning for utfallet av søknaden er en økt belastning for søkerne, innrømmer UDI.

Ett av tiltakene er at når en familie kommer til Ankara, så tar ambassaden en DNA-test med en gang slik at familien slipper å møte opp flere ganger.