Snåsa Blue bottle Green bottle
Visjonæren

VISJONÆREN VISJONÆREN

Det er et slikt enkelt, prosaisk øyeblikk. Mohamed Sambou står ved vinduet på kjøkkenet til sin samboers bestemor og ser ut på det viltre landskapet som omkranser den lille bygda Snåsa. I hånda holder han et glass vann. Han drikker en slurk. Ser på landskapet. Drikker en sup til. Det kjølige, friske vannet. Naturen. Skogen, fjellene.

Da slår det ham: ”Dette må jeg dele, dette må jeg dele med verden.” En rekke tilfeldigheter har ført ham hit. Nå vet han hvorfor. En belgisk-marokkansk dataingeniør i en trøndersk bygd, ikke langt fra Norges geografiske midtpunkt, får en Eureka-opplevelse av et glass vann ...

Les mer   

FORSKEREN FORSKEREN

Fra en lysning i den tette granskogen, klinger lyden av metall mot metall. En høyreist mann i femtiårsalderen slår et tynt, meterlangt jernrør ned i det fuktige underlaget. Helt fremst på røret er det festet et kort spett. Når bare noen centimeter stikker opp av bakken, skrur han et nytt rør til enden.

Hydrogeolog Bernt Olav Hilmo løfter en tung maskin, på størrelse med en liten påhengsmotor, over jernrøret, fester den til enden. Han starter den ved å rykke hardt i en snor. Snart gjaller en tynn motorlyd gjennom skogen. Den vibrerende maskinen dunker røret ned i bakken.

Les mer   

Forskeren
Grunneieren

GRUNNEIEREN GRUNNEIEREN

”Vi driver hovedsakelig med melkekyr og skogbruk. Eiendommen er på 4500 mål. Slekta på morssida mi kom flyttende hit i 1694. Så, jo, vi er nok kommet til Snåsa for å bli.”

Grunneier Peter Finsås skjuler et beskjedent smil bak kaffekoppen som nesten forsvinner i den store neven, myser ut mot det delvis islagte Snåsavatnet. Skyggen av en spurvehauk risser en perfekt sirkel i det rimdekte jordet. Et harespor forsvinner under en einerbusk i skogkanten.

Les mer   

«For slik er vannet; det finner alltid en vei dit det vil, evig omskiftelig, fra bølgende, drønnende, skummende hav til svevende tunge skyer, som dalende snø som piskende regn fra sky til fjell, fra smeltende, glitrende is til rennende, klukkende, sildrende bekk, fra drivende elv til stille sjø i dryppende, duftende, angende skog i fuktig lyng, sakte sigende langs drikkende stammers røtter, gjennom lag på lag av sand og grus og stein, naturlig filtrert av naturen selv, til vår egen kjølige kilde.»

- Joakim Kjørsvik