Fremtidens domstol blir digital – men den kan bli mindre rettssikker

I 2021 begynner den store digitaliseringen av norske domstoler. Moderniseringen har vært lenge etterlengtet, men hva er konsekvensene for rettssikkerheten når domstolene blir mer digitale? Juridika Innsikt har gjort et dypdykk. Det er ennå langt til en heldigital dommer, men allerede nå står dilemmaene i kø.

Hva skjer med rettssikkerheten når jussen blir digital?

«Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere», sa advokat Frode Sulland i april. Vanligvis ville ordene falt i Høyesteretts ærverdige lokaler. I stedet falt de i hobbyrommet til advokatens datter, omgitt av hjemmesydde kjoler. Dette var første gang en sak ble ført digitalt for Høyesterett. Likevel var det bare en forsmak på det som kommer, ifølge ekspertene. Kanskje tidligere enn vi kunne ane. I oktober lanserte regjeringen et historisk høyt justisbudsjett – og krumtappen i satsingen er over 40 millioner kroner til en lenge omtalt digitalisering av domstolene. Hva skjer med rettssikkerheten når jussen blir digital, spør Juridika Innsikt i vår serie. I denne artikkelen er turen kommet til domstolene. Domstolene vil bli langt mer digitale enn de er i dag. Optimistene håper at mer digitale domstoler vil føre til bedre rettshjelp og likere dommer. Andre advarer mot skyggesidene ved utviklingen. I USA ser vi allerede forsøk på å bruke en slags dommerrobot – programmer som vurderer varetektsfengsling, prøveløslatelse og straffeutmåling. En digital dommer kan i teorien dømme alle saker helt standardisert – uten menneskelig svikt, men også uten menneskelig skjønn. Til hvilken pris kan vi sette bort dommeroppgaven til maskiner?

Dommerroboten er en «hype»

Ekspertene Juridika Innsikt har vært i kontakt med, mener dommerrobot er en «hype» som ikke er veldig realistisk. Det er flere utfordringer knyttet til helautomatiske dommere og hvordan man da kan ivareta rettssikkerheten.

– På noen områder vil bruk av teknologi medføre større risiko enn på andre områder. Robotdommere er et slikt felt. Da må teknologien bevise at de trengs.

Dommerrobot er en «hype»

– Det er en stor risiko å ta i bruk teknologi uten at vi vet hvordan den fungerer og hvorfor, forklarer Jim Runsten, leder i det teknologiorienterte advokatfirmaet Synch. – Jeg ønsker ikke en robotdommer som sender folk i fengsel.

I tillegg er det et spørsmål hvordan man skal få til å utvikle slike AI-dommere.

– Det er vanskelig, siden man skal ta stilling til komplekse spørsmål med mye kontekst. Hvordan skal du få alt det inn i en algoritme? spør Runsten. Han får støtte av Runar Hilleren Lie, som er stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo.

– Teknologien er på nåværende tidspunkt altfor sårbar for robotdommere. Det vil være direkte farlig. Teknologien er ikke god nok enda, advarer han.

Jeg ønsker ikke en robotdommer som sender folk i fengsel.

– Jim Runsten, advokatfirmaet Synch

Digitale hjelpedommere

Innvendingene mot en «hjelpedommer» er imidlertid færre enn mot en digital dommer. Da vil programmet være en støttefunksjon som forenkler og effektiviserer dommerens arbeid. Algoritmen kan for eksempel finne frem og sammenstille informasjon og underlag knyttet til saken, som tidligere rettspraksis.

Det er også mulig at programmet kan komme med forslag til en løsning basert på lignende rettspraksis.

Maskinen har potensiale til å overta kanskje 90 prosent av dagens arbeid, så lenge en dommer står for kontrollen.

– Runar Hilleren Lie, det juridiske fakultet i Oslo.

– Systemet kan for eksempel foreslå en straff, men dommeren bestemmer og skriver dommen, forklarer professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og medlem av Domstolkommisjonen, Arne Krokan. Kommisjonen la frem sitt tredje forslag i slutten av september 2020.

– Maskinen har potensiale på lang sikt til å overta kanskje 90 prosent av dagens arbeid, så lenge en dommer står for kontrollen. Alternativt kan maskinen foreta etterkontroll, kvalitetskontroll og sikre likebehandling av avgjørelser mennesket fatter, mener Hilleren Lie. Trass i potensialet ser han likevel en fare med digitale hjelpedommere. Når et program eller kunstig intelligens gjør mye av jobben for dommerne, risikerer man at dommeren blir «lat». Programmet har vanligvis rett i ni av ti tilfeller. Når maskinen nærmest alltid har rett, og du er sent ute til å hente i barnehagen, kan det bli fristende å akseptere forslagene uten grundig etterkontroll. Tilliten til maskinene er høy. De fleste har merket hvordan man slutter å tenke selv når navigasjonen på Google Maps slås på. Men så er det den ene gangen maskinen tar feil.

– Når AI først tar feil, tar den ikke bare litt feil. Da kan det være helt bort i natten, sier stipendiat Runar Hilleren Lie.

Rettssikkerheten vil da lide betydelig.

Når AI først tar feil, tar den ikke bare litt feil. Da kan det være helt bort i natten

– Runar Hilleren Lie, det juridiske fakultet i Oslo.

Algoritmer bedømmer ikke datagrunnlaget

Fordelen med økt bruk av algoritmer er kvalitetssikring og likebehandling. Algoritmer er nøytrale. De unngår ubevisste preferanser og vilkårlighet. Mennesker er forutinntatte, også dommere. En undersøkelse (som riktignok er kritisert for sin metode) viste for eksempel at blodsukkernivå påvirket dommeravgjørelser. Dommerne frikjente flere etter lunsj enn før.

– Digitale beslutninger kan jo i noen tilfeller bli mer rettferdige fordi man unngår kjente menneskelige mønstre for å trekke feilslutninger grunnet blant annet bias (skjevheter) og heuristikker (snarveier) Adele Matheson Mestad, direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Problemet er risikoen for at algoritmene lages på grunnlag av urettferdig praksis. Da kan programmene videreføre forskjellsbehandling og fordommer (bias) i stedet for å motvirke dem. Dersom menn historisk har vært dømt hardere enn kvinner for samme promillekjøring, kan en algoritme foreslå å fortsette gammel praksis, ikke endre den.

Avprogrammere fordommene

Heldigvis tror legal tech-gründer og tidligere Wiersholm-advokat, Merete Nygård, at det kan korrigeres for bias i algoritmene.

Problemet er at parameterne de bruker, som for eksempel bosted, fører til forskjellsbehandling og indirekte rasisme

– Merete Nygård, Lexolve

– Men da må man være klar over at det foreligger forutinntatthet, og det er man ofte ikke fordi den er ubevisst. Da kan man videreføre og konservere forskjellsbehandlingen, advarer hun.

Nygård viser til USA. Der brukes prediksjonsmodeller for å vurdere prøveløslatelser og varetektsfengsling.

– Problemet er at parameterne de bruker, som for eksempel bosted, fører til forskjellsbehandling og indirekte rasisme, forklarer hun.

Nygård får støtte fra Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

– Fordommene man har som mennesker blir inkorporert og befestet i algoritmene. Da tror man at man har et objektivt system, men har det egentlig ikke. Algoritmene kan også bli selvforsterkende. Det er derfor veldig viktig at vi vet hvem tilbyderne er, og at algoritmene ligger ute åpent tilgjengelig, slik at alle kan se dem. Da er det mulig å oppdage feil. Vi må i tillegg vektlegge etikken knyttet til bruk av teknologi.

Fordommene man har som mennesker blir inkorporert og befestet i algoritmene

– Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

En annen utfordring med bruk av algoritmer er å ivareta en dynamisk rettsutvikling. Algoritmer forholder seg til historien og de data som alt foreligger. Da blir det mindre rom for andre vurderinger, ny kurs og rettslige standarder, slik vi skrev om i saken om rettssikkerhet i forvaltningen.

Aktørportalen og Lovisa er for lite og for langsomt

– Hva er status for domstoldigitaliseringen i Norge?

– I domstolen er det størst potensial, men vi ligger bak andre land.

I domstolen er det størst potensial

– Malcolm Langford, det juridiske fakultet i Oslo

Hjertesukket kom fra professor Malcolm Langford ved Det juridiske fakultet i Oslo før koronakrisen rammet landet og startet en hurtigdigitalisering. Dette selv om Aktørportalen endelig kom på plass i 2019 og sørget for at dokumenter mellom domstol og advokatene, som før var på papir, nå flyter digitalt. Domstolsadministrasjonen (DA) vant en internasjonal IKT-pris (ACM) for saksbehandlingsverktøyet Lovisa i 2013, men det er snart et tiår siden.

– Satsningene og utviklingen av Lovisa ble ikke fulgt opp, mest fordi regjeringen har neglisjert investering i digitalisering av domstoler og vi sitter med bare festtaler, forklarer Langford.

– Aktørportalen er først og fremst at papir blir omgjort til pdf.

Men han trekker frem et lyspunkt, at Forskningsråddet har innvilget en søknad til prosjektet SAKULATOR, der UiO, Domstolsadministrasjon og NORCE skal utvikle maskinlæring-basert støtteverktøy til dommere.

– I fjor begynte fakultetet også arbeid om å utvikle en digital domstol for studenter, som mange fant kunne blitt relevant for dommere etter inntoget av korona. Det blir en større satsning, og vi håper at vi kunngjøre snart mer om det, røper Langford.

Krokan er enig i mye av kritikken. Også han sier at Aktørportalen ikke utnytter potensialet for effektivisering. Han etterlyser en plattform for justissektoren som tilgjengeliggjør dommer fra alle instanser.

Domstolsadministrasjonen (DA) vant en internasjonal IKT-pris (ACM) for saksbehandlingsverktøyet Lovisa i 2013, men det er snart et tiår siden.

– Per nå lagres data fra hver domstol separat. Lovisa er ikke et verktøy for slik datahåndtering. Det bør inkludere rettsavgjørelser, lovverk og andre kilder, og ha gode søke- og struktureringsfunksjoner. Da blir det enkelt å navigere og finne frem, og systemet kan forenkle og kvalitetssikre dommerens arbeid, sier han. I et vedlegg til Domstolkommisjonens rapport skriver han at Domstoladministrasjonens IT-plan frem til 2022 planlegger på en slags plattform. Han skriver også at Kina er det landet som har nådd lengst, med testprosjekter som «Beijing Internet Court», «China Trials Online», digitale høringer med bruk av video, lyd-og film-opptak i rettsalene, direkte kringkasting av rettssaker og forsøk med «automatic judgmentdrafting» (forslag til dom) og «automatic errors correcting in the judgement» (kvalitetsikring av avgjørelser).

Professor Tobias Mahler ved det juridiske fakultet i Oslo forklarer at vi fortsatt er i fase én i den digitale transformasjonen. Det betyr at man først og fremst overfører systemene vi allerede har fra papirsamfunnet, til digitale løsninger. Aktørportalen er et eksempel på det.

– Foreløpig er ikke endringene veldig revolusjonerende, heller ikke etter koronasituasjonen. I fase to, derimot, ser man i stedet på hvordan man kan lage helt andre og nye typer digitale løsninger. Da er det er ikke sikkert at vi trenger en fysisk domstol i det hele tatt, mener Mahler.

Teknologier fra det 19. og 18. århundret

Digitale domstoler har fått et oppsving etter at koronapandemien slo inn over oss og lammet domstolene i en lengre periode.

Pandemien har fremprovosert store moderniseringer i USA.

– Det har skjedd mer de siste månedene, enn de siste to tiårene, sier Michigans høyesterettsjustitiarius, Bridget Mary McCormach. Hun mener domstolene til nå har brukt «teknologi fra det 19. århundre og prosess fra det 18 .århundre» – med få endring de siste 100 år.

McCormac mener det er på høy tid å tenke nytt, og å benytte situasjonen vi nå står i til å bygge et nytt system fra grunnen av, og få et større brukerfokus enn man tradisjonelt har hatt i domstolssystemet. Michigans domstoler er allerede godt i gang med digitale løsninger.

Det har skjedd mer de siste månedene, enn de siste to tiårene

– Bridget Mary McCormach, Michigans høyesterettsjustitiarius

Digitale domstoler er en del av det som kalles Online Dispute Resolutions (ODR). Aktørene kan i stedet for å møte i retten, legge frem saken og utveksle meldinger skriftlig i et digitalt forum, eventuelt med videokonferanser i tillegg. Det gjøres som regel i småkravsaker, men flere, som teknologieksperten Richard Susskind, mener potensialet er langt større.

– Nå kan man løse saken sin heldigitalt, og det koster ikke en krone. Dessuten kan man når som helst velge å gå over til tradisjonell tvisteløsning i domstolen,» sier dommeren.

Erfaringene har vært positive. Deltagelsen for innstevnede vitner og tiltalte har gått merkbart opp. Det er lettere å «møte opp» via en datamaskin i lunsjpausen, enn å måtte ta en hel dag fri fra jobb. Det har også fungert bedre for barn, som har sluppet den mer fryktinngytende rettssaksdramaturgien. I Canada har de også et digitalt domstolssystem, hvor du kan «ligge på sofaen på kvelden» og håndtere saken din enkelt via smarttelefonen din.

Susskind mener dette bare er begynnelsen.

– Digitale rettssaker vil bli hovedformen i fremtiden, mener han.

Deltagelsen for innstevnede vitner og tiltalte har gått merkbart opp. Det er lettere å «møte opp» via en datamaskin i lunsjpausen, enn å måtte ta en hel dag fri fra jobb.

Digitale domstoler på trappene i Norge

Også i Norge kan dette være en ikke altfor fjern realitet. Domstoladministrasjonen og Det juridiske fakultet i Oslo har innledet et samarbeid om å utvikle en løsning for digitale domstoler her til lands.

– Nyvinninger som digitale domstoler, kan være fordelaktige for visse type saker, som naborettstvister, mener Kristin Bergtora Sandvik, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Krokan er også positiv – og ser for seg en Altinn-løsning med en svært forenklet behandling for enkle saker.

Satsningene og utviklingen av Lovisa ble ikke fulgt opp. Aktørportalen er først og fremst at papir blir omgjort til pdf.

– Malcolm Langford, det juridiske fakultet i Oslo

– Tenk deg at påtalemyndigheten lager en beskrivelse av faktum i saken som du får tilgang til i Altinn. Da kan du få spørsmål om du er enig eller uenig i beskrivelsen av faktum, og om du aksepterer det som er vanlig reaksjon i tilsvarende saker, sier han. Han har få betenkeligheter så lenge dette utøves på enklere tema, som promillekjøring og fartsoverskridelser.

– I slike saker foreligger ikke allmennpreventive eller individualpreventive hensyn som tilsier ordinær rettssak og forenklinger blir et ubetinget gode, mener han. Det er som oftest bare tapere i rettssaker, og derfor viktig å se på andre måter å løse tvister på, sier han.

Professor og leder for Senter for rettsinformatikk (SERI), Dag Wiese Schartum, er kritisk til selvbetjente digitale løsninger som gjelder vanskelige juridiske spørsmål.

– Selvbetjening vil lett føre til trivialisering av rettsspørsmålene fordi folk uten juridisk trening ikke på egenhånd kan forventes å forholde seg riktig til komplekse saker. Selvbetjening vil lett bli et godt hjelpemiddel for forholdsvis enkle "normalsaker", mens vanskelige saker står i stor fare for å gi en utilfredsstillende behandling. Blir det ikke gjort tydelig hvilke begrensninger selvbetjente opplegg har, kan selvbetjening snarere bli et rettssikkerhetsproblem enn en hjelp, fremhever Schartum.

Digitale rom kan bli lukkede rom

En av flere innvendinger mot digitaldommere, er at kanskje kan kun et menneske vurdere straffen som blir gitt opp mot mennesket som dømmes, altså hvordan straffen vil virke på vedkommende. Matheson Mestad ved NIM er opptatt av et annet aspekt: offentlighetsprinsippet og mulighetene for innsyn i en digital domstol.

Når man flytter offentlige tjenester og rettssaker over i den digitale sfære, kan det føre til mer lukkethet

– Adele Matheson Mestad, NIM

– Når man flytter offentlige tjenester og rettssaker over i den digitale sfære, kan det føre til mer lukkethet. Samtidig har det på sikt et potensiale for å skape vesentlig større åpenhet hvis det gjøres på en riktig måte. Allmenhetens innsyn i offentlige beslutningsprosesser må sikres. Dette må man tenke nøye gjennom og regulere, mener hun.

Dessuten mener hun må man bygge teknologi som ivaretar informasjonstilgang på grunn av ytringsfriheten.

– Digitaliseringen skal favne alle, også funksjonshemmede, eldre og minoriteter. Vi må ha en universell utforming i det digitale rom i tråd med kravene i konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), sier hun.

Mestad mener likevel ikke at man skal unngå utvikling.

– Når nye spørsmål, som bruken av digitale domstoler, oppstår, er det lett å havne i konservative spor. Det er mange ulike hensyn og prinsipper som må ivaretas. Vi må ha en kunnskapsbasert- og menneskerettsbasert tilnærming. Det er viktig å rulle ut nye systemer kontrollert og sikre ivaretakelse av særlig retten til privatliv og ytringsfriheten for alle. Teknologien vil slå inn som en bølge. For å surfe godt på den, står vi støest hvis vi er godt forberedt, avslutter menneskerettighetseksperten.

Når nye spørsmål, som bruken av digitale domstoler, oppstår, er det lett å havne i konservative spor

– Adele Matheson Mestad, NIM

Les hele Juridika Innsikts serie om legal tech og rettssikkerhet

Når får vi vår første digitale dommer? Vil automatisering bli den nye forvaltningsjuristen? Er legal tech en trussel mot advokatstanden? Kan en dommerrobot avgjøre tvisten din? Kan en maskin avgjøre søknaden din? Hvem skal programmere den maskinen? Juridika Innsikt har dekket juss-fremtiden i en egen serie i fem deler i 2020.

1. Koronakrisen har satt fart på digitaliseringen av jussen

2. Advokatrobotene kommer – og kan ta med seg rettssikkerheten

3. Når statens jurister blir algoritmer

4. «Rettshjelroboter» kan bli en sovepute

5. Fremtidens domstol blir digital – men den kan bli mindre rettssikker