Engegård Quartet

Tsjekkisk aften

Vi reiser til Tsjekkia! Først til Praha, hvor Framkvartetten tar oss tilbake til 1787 og premieren av Mozarts famøse opera Don Giovanni, men denne gang er ouvertyren selvsagt arrangert for strykekvartett. Og når vi først er inne på Mozart klarte ikke Engegård Quartet å motstå fristelsen til å spille en Mozart-kvartett selv, så de tar oss med på Wolfgangs reise til Preussen. Mozart hadde et håp om å få jobb ved hoffet til kong Wilhelm II, og da kongen selv var en ivrig amatørcellist, forsøkte Mozart å smiske med kongen ved å gi cellostemmen en fremtredende rolle i kvartetten. Noen ansettelse ved hoffet ble det ikke, men i dag kan vi imidlertid glede oss over mesterlige cellolinjer, så forgjeves var innsatsen ikke.

Fra Mozart beveger vi oss inn i moderne tid, med et verk skrevet til Engegård Quartet av den unge og talentfulle komponisten Philip Dutton. Tsjekkisk-britiske Dutton har nylig flyttet fra London til Oslo, og i skrivende stund er verket under utvikling – men allerede nå kan Dutton bekrefte at kvartetten vil gjenspeile prosessen det er å lære et nytt språk: det starter relativt enkelt, vokser, og blir over tid mer veltalende, direkte, selvsikker for til slutt å blomstre i en samtale mellom kvartettens instrumenter.

Selv våre yngste publikummere kjenner nok til Tsjekkoslovakia, et resultat av de nye grenseopptegningene etter første verdenskrig (det er det nok ingen av våre publikummere som husker), og før dette var området Böhmen del av Østerrike-Ungarn. Bohemian Quartet ble dermed fra 1914 pålagt å spille den østerrikske nasjonalsangen før hver konsert, og andrefiolinist Josef Suk bestemte seg i frustrasjon for å supplere dette med et verk inspirert av en gammel böhmsk hymne til St. Wenceslas, tsjekkernes skytsengel. En gest som ikke gikk ubemerket hen for det tsjekkiske folk.

Ikke mange år senere gikk Janáček i gang med sin første strykekvartett. I Janáčeks ånd er kvartettene hans sterkt inspirert av natur og folkemusikk, og er programmatiske i sin fremtoning med forseggjorte musikalske fortellinger – noen kaller kvartettene hans for ordløse operaer. Tilnavnet «Kreutzer Sonata» fikk kvartetten fordi den er inspirert av Tolstojs novelle med samme navn, som omhandler en mann som lever med voldsomme kvaler etter å ha drept sin utro kone i sjalusi. Hvordan novellens handling kommer til uttrykk i musikken er omdiskutert, så her er det rom for personlige tolkninger.