Du er her

Ingen strak vei til nullvekstmålet

«Dersom nullvekstmålet skal nås, må transportmiddelfordelingen endres drastisk fram mot 2030», skriver artikkelforfatterne. «For å få til dette er det behov for færre vegprosjekter og flere tiltak rettet mot kollektivtransport, -sykkel og gange.»

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Nullvekstmålet blir det kalt. Målet ble vedtatt gjennom Klimaforliket og går ut på at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet ble gjentatt i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 og er videreført i transportetatenes hovedrapport fra analyse- og strategifasen for NTP 2018–2027.

I to prosjekt har Urbanet sett på hva som skal til for å nå nullvekstmålet og på kostnader knyttet til framtidens transportutfordringer. I et prosjekt for Klima- og miljødepartementet så vi på byområdenes planer for transporten – og hva en gjennomføring vil koste. I et prosjekt for Vegdirektoratet så vi på en mulig fordeling av veksten i persontransporten på gange, sykkel og kollektivtrafikk – og hva dette kan koste.

Planlagte investeringer

Det er planlagt å investere 64 milliarder kroner til kollektivt (uten jernbane) og 11 mrd. til gange og sykkel i byområdene de kommende årene. Dette er totale kostnader i eksisterende planer. Kostnadene gjelder for ulike tidsperioder for de forskjellige byområdene og utgjør på denne måten ikke et totalnivå fram til et konkret årstall. Hvis vi fordeler kostnadene per år, får vi 2,9 mrd. til kollektivt og 0,4 mrd. til sykkel og gange. Plan og beslutningsstatus varierer mellom byområdene for prosjektene som er inkludert.

Er dette nok? Og vil disse pengene bidra til at vi når nullvekstmålet?

Kollektiv, gange og sykkel

For å nå nullvekstmålet skal antall bilturer være konstant mens befolkningen vokser. Basert på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå vet vi at befolkningen i byområdene vil vokse med mellom 8 og 25 prosent fram mot 2030.

Å nå nullvekstmålet innebærer dermed en betydelig vekst i kollektiv-, gang- og sykkelturer. I transportetatenes strategirapport for kommende NTP står det at gange og sykkel kan ta mellom 40 og 60 prosent av veksten i antall reiser i byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Det skyldes at mange av bilreisene er korte. På korte reiser er det gange og sykkel som konkurrerer best med bil og som derfor bør ta veksten i transporten. Både i Bergensområdet, på Nord-Jæren og i Tromsø kan gange alene ta minst halvparten av den forventede transportveksten. Tallene er basert på UA-rapport 50/2014.

Nullvekst ikke med i alle planer

Nullvekstmålet for biltrafikken er ikke systematisk tatt med i byområdenes planer for transport. Dette skyldes både at det er ulikt hvor i planleggingsprosessen byene er, og at planene ikke ser konkret på konsekvensene av at kollektiv, gange og sykkel skal ta trafikkveksten. Nullvekstmålet må framover bli bedre integrert i planene i byområdene. Det innebærer at framtidige investeringer må vurderes i lys av økt kapasitet for ulike transportmidler. Ved inngåelse av bymiljøavtalene bør dette være en forutsetning.

Planlagt vekst i biltrafikken

Gjennomgang av byområdenes planer viser at det fortsatt planlegges for mange og for store vegutbygginger. En del av vegutbyggingene inneholder også tiltak for å bedre framkommelighet for kollektiv eller sykkelveger, men det vil likevel først og fremst være prosjekter som fremmer bilbruk. Samlet er 54 prosent av midlene planlagt brukt på veg framover (uten jernbane).

Samtidig innebærer nullvekstmålet at de fleste byområdene vil ha en bilandel på under 50 prosent i 2030. Bilandelen i byområdene i dag er fra rundt 50 til over 70 prosent. Gangandelen vil være fra rett under 20 til rundt 30 prosent, mens sykkelens andel vil være opp mot 9 prosent. Kollektivandelen må være et sted mellom i overkant av 30 og nesten 50 prosent. Dersom nullvekstmålet skal nås, må transportmiddelfordelingen endres drastisk fram mot 2030 (UA-rapport 50/2014).

For å få til dette er det behov for færre vegprosjekter og flere tiltak rettet mot kollektivtransport, sykkel og gange.

Miljøbasert trafikkvekst koster

Et minimumsanslag for kostnader ved en miljøbasert trafikkvekst er beregnet med at all vekst kommer som følge av restriktive tiltak på bil (A). På den andre ytterkanten kommer all vekst som følge av tilbudsforbedringer for kollektivt (B). Som et mellomnivå har vi vurdert en kombinasjon av tilbudsforbedring, fortetting og restriktive tiltak på bil (C). Ulike scenarioer (figur 1) viser tydelig hvordan ulike virkemidler kan påvirke kostnadene.

GrafikkRestriktiv bilpolitikk er den rimeligste måten å nå målet om nullvekst i bilreiser (figur 1). For å nå nullvekstmålet i 2030 vil de årlige kostnadene øke med omtrent 7 mrd. kr (driftstilskudd og investeringer). Positive kollektivtiltak er det andre ytterpunktet, med en økning i årlige kostnader til 24 mrd. kr. En kombinasjon av de to scenarioene, sammen med fortettingsstrategi, representerer et mulig mellomnivå. Kostnadene øker da med omtrent 18 mrd. kr årlig.

Figur 2Vi har også sammenlignet de årlige kostnadene knyttet til oppnåelse av nullvekstmålet med kostnadene i byområdenes planer (figur 2.). Årlige driftskostnader til kollektivt er vesentlig lavere i planene, til tross for at vi i estimatene har antatt at ledig kapasitet utenfor rush kan utnyttes. Også investeringskostnadene til sykkel og gange er lavere i planene. Dette indikerer at foreliggende planer ikke er tilstrekkelig for å nå nullvekstmålet.

Investeringskostnader til kollektivt kan i mindre grad sammenlignes med planene, siden vi har gjort en nøytral kapasitetsberegning. Vi vil understreke at ved konkret planlegging av investeringer i byene vil flere kostnader til blant annet universell utforming og større vedlikeholdsoppgaver måtte tas som en del av prosjektene. Det vil også bli større krav blant annet til integrerte løsninger og informasjon. Dette er faktorer som ikke er inkludert i investeringsestimatene. De reelle kostnadene i byene bør dermed prinsipielt sett være høyere enn de beregnede kostnadene. Framover vil det være behov for å se mer konkret på investeringer og virkemidler i de enkelte byområdene for å kunne nå nullvekstmålet.

Riktig bruk av virkemidlene

Det er vesentlige kostnader knyttet til realisering av nullvekstmålet. Akkurat hvor store kostnadene vil bli er vanskelig å si nøyaktig og er avhengig av annen virkemiddelbruk.

Bymiljøavtalene er en god anledning til å planlegge konkret for nullvekstmålet. Resultatet fra de to innledningsvis nevnte prosjektene viser at det er nødvendig å vri investeringer mot gange, sykkel og kollektivtransport.

I tillegg må det jobbes aktivt med andre virkemidler. Våre kostnadsberegninger viser at kostnadene blir lavere med en aktiv arealpolitikk. Det betyr fortetting i byen og rundt kollektivknutepunkter. Når vi fortetter, må vi planlegge at folk skal kunne gå til banen eller bussen, at de skal kunne gå til viktige servicetilbud i nærområdet og at de skal kunne slenge seg på sykkelen og inn på et godt sykkelvegnett. Det betyr også at vi må tenke på hvordan barna skal kunne gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter i hverdagen.

Vi ser også at tilgang på parkeringsplasser er en viktig faktor for om folk velger å kjøre bil eller ikke. Andre virkemidler som gjør det dyrere og vanskeligere å kjøre bil, gjør det lettere å velge gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det kan for eksempel være bompenger eller redusert fart. Lavere fart gjør nærområdene tryggere for gående og syklende.

Vi vet at vi må bruke pengene på de transportformene vi vil ha, og at det virker. For gange og sykkel er det likevel behov for å vite mer om hvordan vi gjør dette best. Det er derfor viktig at både investeringstiltak og andre tiltak de første årene evalueres systematisk.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS