Ingen norsk by når målene. Nasjonalt sykkelregnskap 2016 viser en trist utvikling.

Milevis med presseoppslag om sykkelsatsing, sykkelveier, Birken og klimaambisjoner til tross: Vi sykler mye mindre enn i 1992. Det viser et splitter nytt «Nasjonalt sykkelregnskap».

Desiree K. Berg rett før hun blir nr. 155 som passerer Oslo kommunes tellepunkt for syklister i Torggata torsdag ettermiddag.

Torsdag viste Oslo kommunes automatiske tellepunkt i Torggata at langt flere passerte på sykkel her, enn dagen før. Desiree K. Berg (30) ble registrert som nr. 155.

Fullt så raskt stiger ikke sykkelbruken i hovedstaden.

Spørsmålet er om den stiger, på landsbasis, i det hele tatt. «Nasjonalt sykkelregnskap 2016», som ble offentliggjort onsdag, viser at nordmenn langt oftere brukte sykkel i 1992 enn i dag.

I 1992 utgjorde andelen reiser med sykkel 6,5 prosent. I dag ligger den på noe over 4,5 prosent.

For aldersgruppen 18–24 år har sykkelbruken sunket jevnt og trutt siden 1998.

Og det er flere nedslående nyheter i Sykkelregnskapet.

I 2017 har man kun lykkes med å legge til rette for syklister langs riksveier for halvparten av det antall km man satte seg som mål i 2014.

Nemlig 25,5 km mot 47 km.

Ingen norsk by har klart målet

I «Norsk vegplan 2» fra 1974 het det at alle norske byer med over 5000 innbyggere skulle ha sammenhengende sykkelveinett innen 1985. Ifølge Veivesenets Torstein Bremset, ansvarlig for Sykkelregnskapet, har ingen nådd målet.

Lyspunktene

Flere av statistikkene i Sykkelregnskapet går bare til 2014 og 2016. Men Roar Løkken, kommunikasjonssjef i Syklistenes landsforening, bekrefter overfor Aftenposten at andelen av reiser på sykkel har holdt seg stabilt også de siste årene, på mellom 4,5 og 5 prosent.

Desiree K. Berg, som bor på Sofienberg i Oslo, mener likevel at hun treffer på flere syklister i byen.

– De fleste av mine venner bruker sykkel og er veldig entusiastiske. Tidligere brukte jeg bysykkel, nå har jeg kjøpt meg en egen, sier hun.

– Hvorfor går utviklingen så tregt?

– Det trengs flere sykkelveier. Og trygge sykkelveier. Jeg sykler veldig mye, og velger strekningene som er tryggest, ikke nødvendigvis korteste vei, sier Berg.

Her er sykkelgjengen fra Oslo på besøk i Nederland. Sykkelprosjektet teller Eivin Winsvold, Simon Bo Ivar Öhlin Kollerøs, Mari Svolsbru, Siv Linette Solheim Grann, Henriette Evjen-Jansen, Hanna Borge, Vegeir Finsrud, Elise Egseth, Dayton Skjerve-Gordley, Ellen Munden Paalgard, Morten Bjørving, Isak Solomon, Liv Jorun Andenes og May Andrine Gran.   Sykkelplanseksjonen teller Annika Nordbye Rundberget, Eva Christine Rørstad, Jan Sverre Asmyr, Jon Wegner Bævre Hausken, Lars Olav Farstad, Morten Irwin Kerr, Sara Elin Lovisa Strid, Åse Rasmussen. Sissel Vestervik Mordt og Helle Beer Urheim er ikke med på bildet, men det er flere representanter for den nederlandske institusjonen Dutch Cycling Embassy.

Liv Jorun Andenes (midt på bildet ovenfor - i lang, stort regnfrakk med belte) fra Sykkelprosjektet i Oslo kommune peker på at 1.746.206 sykler trillet forbi byens åtte passeringspunkter i fjor. Det var 18 prosent flere enn i 2015.

– Men det er vekst i Oslo-trafikken også totalt sett, så det er vanskelig å si om andelen av reiser med sykkel øker. Men det er ikke urealistisk å tro at det skjer, sier Andenes.

Har 25 ansatte – målet er å tredoble bruken i 2029

Hun er en av 25 personer som i dag jobber med sykkel i Oslo kommune.

– Er du overrasket over at utviklingen går så sakte, til tross for myndighetenes ambisjoner og mye presseomtale?

– Nei, utviklingen kommer ikke av seg selv. Men du ser at tallene går opp i byer og tettsteder som satser på sykkel. Etter at det virkelig ble trappet opp i Oslo ser vi resultater, sier Andenes.

Når vi sykler sykler vi til gjengjeld lengre enn i 1992.

Bykampen

Roar Løkken i Syklistenes Landsforening sier de har jobbet knallhardt for å få satt et konkret mål for sykkelbruk i ny Nasjonal transportplan, som skal gå frem til 2029. I planen som ble vedtatt før sommeren er målet på landsbasis satt til åtte prosent.

– Men det krever at sentrale byområder kommer opp på hele 20 prosent, sier Løkken.

Det er i dag store forskjeller mellom byene.

«Mye bakker» – forklarer Gjøvik – men vil leie ut elsykler

– Det er godt spørsmål hvorfor vi ligger så dårlig an, sier klima- og miljørådgiver Bjørnar Kruse i Gjøvik kommune.

– Også vi har jobbet mye med å legge til rette for sykkel, sykkelstier og solide sykkelparkeringer. Men mens Hamar er flatt og har et kompakt bysentrum, har vi relativt mye bakker og mer spredt bebyggelse, sier Kruse.

Kommunen har mål om en dobling av sykkelbruken de neste fire årene.

– Vi har jobbet målrettet siden 2010, sier Arne Willy Hortman, koordinator for sykkelbyen Hamar.

– Det typiske hos oss er at mange sykler langt, men det er mye fritidsbruk. Vi vil ha sykkel til arbeidsreiser, og har som mål å komme opp på 12 prosent, sier Hortman.

Har bygget mindre enn halvparten av det de skulle

Ansvarlig for Sykkelregnskapet i Veivesenet, Torstein Bremset sier rundt 60 prosent av stedene som inngår i en ny undersøkelse har bygget ut mindre enn halvparten av det planlagte hovedsykkelveinettet.

– Særlig mangler dette i sentrum av byene. For å sikre et mer sammenhengende sykkelveinett i sentrum av byene kan en god strategi fremover være å bygge innenfra og utover, slik Oslo nå gjør, sier han.

– Hvorfor er det minst sykling i spredtbygde strøk?

– Her går og sykler man generelt mindre. Reisene er lengre, og det er ofte enkelt å bruke bil fra dør til dør, det er ingen køer og lett å finne parkering, sier Bremset.