Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.
BRUSSEL (Aftenposten): Det siste året har Norge kun mottatt 0,3 prosent av asylsøkerne i Europa, viser en analyse Aftenposten har gjort. Det er den laveste andelen på mange år.
– Vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa. Og det er helt nødvendig, sa Sylvi Listhaug i desember 2015.
Migrantkrisen preget politikken og medier over hele kontinentet, og Norges ferske innvandringsminister la frem forslag til betydelige innstramninger i innvandringspolitikken.
Nå har Listhaug hatt jobben i 20 måneder. Har innstramningene og den tøffe retorikken hatt noen effekt?
Her er grafene som kan bidra til å gi et svar på det.
Kraftig fall i antall asylsøkere
Fra 2010 til 2015 kom det i snitt 820 asylsøkere i måneden, men i 2015 økte tallet til 2540 personer pr. måned etter den kraftige oppgangen gjennom høsten.
Siden har ankomstene falt betydelig, og de ligger nå under nivåene fra årene før migrantkrisen. I 2016 kom det i snitt 270 personer pr. måned, hittil i år er tallet 375, ifølge Eurostat.
Også mange andre land i Europa har opplevd kraftige fall i strømmen av migranter siden toppen i 2015, men både i Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia er den omtrent på samme nivå eller høyere enn før migrantkrisen. En viktig grunn til at toppen i Tyskland er så sent som i august 2016, skyldes tregheter i registering av søknadene.
Sverige ligner mer på Norge. Der er tilstrømningen nå betydelig lavere enn den har vært historisk.
Bakgrunnen for fallet siden toppen i 2015 og 2016 er flerdelt. Vinteren 2016 sørget flere EU-land for å stenge migrantruten til Nord-Europa over Vest-Balkan fra Hellas. Noen uker senere kom avtalen med Tyrkia på plass.
Samtidig hadde en rekke Schengen-land, deriblant Norge, innført midlertidige grensekontroller for å stagge strømmen. Disse er fortsatt på plass. Det er dermed blitt langt mer krevende for migranter å ta seg gjennom Europa.
- «Vi er lenket til et lik», sa briter om Europa før brexit. Nå er alt snudd på hodet.
Under én prosent til Norge
EUs avtale med Tyrkia og de nye grensekontrollene i Europa er de viktigste årsakene at det kommer færre asylsøkere til Norge, mener Sylo Taraku, rådgiver i sentrum-venstre-tankesmien Agenda.
– Men vi får enda færre enn situasjonen normalt skulle tilsi, så du kan ikke komme unna at innstramningene i asylforliket og signalene som er blitt sendt fra regjeringen, har hatt en effekt, sier Taraku, som er forfatter av boken «Innvandringsrealisme».
Aftenpostens analyse viser at Norge mottar en stadig lavere andel av dem som søker i asyl i Europa.
Det siste halvåret har Norge fått 0,5 prosent av asylsøknadene i Europa (definert som EU/EØS-området pluss Sveits), mens vi det siste året har fått 0,3 prosent. Til sammenligning kom 5,8 prosent av Europas asylsøkere til Norge i toppåret 2009.
Tallet på 0,3 prosent er enda litt lavere enn Danmark, som historisk sett har ligget under Norge.
I andre deler av Europa har utviklingen gått motsatt vei. Italia og Frankrike har fått en økende andel av asylsøkerne det siste året. Tyskland har sett en reduksjon siden toppen på 65 prosent i august 2016, men mottar fortsatt en langt større andel enn tidligere.
Færrest i Skandinavia
Totalt har 3525 nye asylsøkere kommet til Norge det siste året. Det er færre enn både danskene, svenskene og finnene har fått, viser tallene fra Eurostat for perioden fra april 2016 til mars 2017.
Sett i forhold til folketallet mottok vi 0,7 asylsøkere pr. 1000 innbyggere, noe som er på nivå med Danmark, men vesentlig under snittet i EU på 2,1. Målt i forhold til størrelsen på økonomien, er vi blant landene som kommer aller lavest ut i rangeringen.
Eurostat fører ikke oversikt over kvoteflyktninger. De er derfor ikke med i tallene for noen land. Stortinget vedtok i 2015 å ta imot 8000 over tre år. I fjor kom det 2990 personer gjennom dette programmet, ifølge UDI.
Streng asylprosess – 97 prosent fikk nei
Hvor mange som kommer til hvert enkelt land, er bare ett moment. En annen viktig faktor er hvor mange som faktisk får bli.
Aftenposten har analysert tallene for søknadene til menn over 18 år fra Afghanistan, Irak og Syria. Det er fra disse tre landene det har kommet flest asylsøkere til Europa det siste året, ifølge Eurostat.
Det siste året har Norge avslått 97 prosent av søknadene til voksne afghanske menn. Totalt ble 1885 søknader behandlet. Kun Bulgaria ga flere avslag. I den andre enden av skalaen finner vi Italia, Frankrike og Sveits. Italienerne behandlet 3720 søknader, og ga avslag til bare fire prosent.
Norge avslo 85 prosent av søknadene til irakske menn, noe som er over snittet i EU.
Når det gjelder syrere, får de aller fleste innvilget søknadene sine i det fleste land i Europa. Av 4510 søknader som ble behandlet, fikk bare fem prosent avslag.
– For afghanere har vi en mye strengere praksis enn de fleste land i Europa, men samlet sett er bildet mer nyansert. Når det gjelder eritreere, er vi for eksempel blant de mest liberale, sier Taraku.
- 30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land.
Flere får familiegjenforening
Den kraftige asylstrømmen i 2015, der syrere utgjorde den største gruppen, førte til et betydelig hopp i tallet på innvilgede asylsøknader i fjor. Den har også ført til en stor økning i familiegjenforeninger. UDIs egne analyser av tall for perioden 2004 til 2015 har vist at det i snitt er blitt gitt 0,6 tillatelser om familieinnvandring pr. flyktning som får innvilget asyl.
Syria, Eritrea og Thailand var de tre landene med størst familieinnvandring til Norge i fjor, viser statistikk fra UDI.
Reglene for familiegjenforening er blitt strammet inn på noen områder de siste årene, men flere av de mest dyptgripende forslagene fra innvandringsminister Listhaug ble stemt ned i Stortinget sommeren 2016.
Blant disse var kravet om tre års arbeid eller utdanning i Norge før en med innvilget asyl kunne søke om familiegjenforening.
Strengest i Europa?
Så har Norge for øyeblikket den strengeste asylpolitikken i Europa?
– En gang i tiden pleide vi å være blant de mest liberale i Europa, det er vi helt klart ikke lenger. Praksisen er blitt strammet inn en rekke ganger, og særlig når det gjelder returer, er Norge blant de mest effektive i Europa. Det bidrar til at Norge fremstår som et mindre attraktivt land å søke asyl i, sier Taraku.
Han mener Danmark fortsatt har en strengere politikk når det gjelder familieinnvandring, men at Norge i asylpolitikken har nærmet seg danskene og på noen områder passert dem i strenghet. Spesielt trekker han frem Afghanistan-praksisen og returer.
– Men bildet er mer sammensatt enn som så: Norge har også områder vi er spesielt liberale på. Vi er blant de beste på å ta imot kvoteflyktninger, vi ga amnesti til lengeværende barnefamilier og har en bra permanent ordning for denne gruppen. Vi har også et godt mottakssystem og god rettssikkerhet, sier Taraku.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug skriver i en e-post til Aftenposten hun er «fornøyd med at mange nå får avslag på asylsøknadene, og at Norge har en høy avslagsprosent».
– Asylinstituttet er til for dem som har behov for beskyttelse. Kan søkerne bo i trygge områder i sitt hjemland, skal de henvises dit, fremfor å få asyl i Norge, skriver hun.
Tror på få fremover
Taraku tror trenden med få asylankomster til Norge vil fortsette fremover.
Akkurat nå er det ruten over Middelhavet til Italia fra Libya som har størst trafikk, men tallene viser at relativt få migranter fra land i Afrika ender opp i Norge.
Eritreere er imidlertid et unntak. De er en del av EUs program for omfordeling av migranter fra Italia og Hellas til resten av Europa, som Norge har valgt å være en del av.
Mens det kom mange til Italia frem til juli, har tallene fra de siste ukene vist et kraftig fall også på denne ruten.
– Jobben Italia gjør kombinert med den strenge linjen her hjemme, gjør at jeg ikke kan se for meg at vi kommer til å få mange asylsøkere fremover, sier Taraku.
Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).
