Asylbarn sviktes – igjen!

Regjeringens lovforslag rammer 15-åringer og må skrotes.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Regjeringen ønsker å lovfeste en diskriminerende praksis som rammer ungdom mellom 15 og 18 år som har flyktet alene til Norge. Denne praksisen har vært gjenstand for internasjonal og nasjonal kritikk i en årrekke, og er i strid med anbefalinger fra flere fagmiljøer, Redd Barna og Unicef.

Vi ber stortingsflertallet ta på alvor våre barnerettslige forpliktelser og lytte til juridisk og barnefaglig kompetanse. Lovforslaget må skrotes.

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) mellom 15 og 18 år er en sårbar gruppe, der mange sliter med angst, depresjon, posttraumatisk stress, selvskading og selvmordsforsøk. De bærer på vonde erfaringer fra hjemlandet og flukten, og har ofte vært vitne til eller selv utsatt for vold, overgrep, konflikter og store belastninger. De forteller om tap, dødsfall, uforutsigbarhet og nød – erfaringer som ikke er forenlig med en trygg og utviklingsstøttende oppvekst.

Dette har de opplevd alene. Uten nærhet til trygge omsorgsgivere. Nå søker de beskyttelse i vårt land.

Da sier det seg selv at de trenger omsorg som gjenspeiler kunnskapen vi har om hva unge mennesker i krise trenger: Stabilitet, trygghet, en meningsfull tilværelse og et sted å høre til. Nærhet til kompetente og tilgjengelige voksne. Hjelp til å finne fotfeste og håp om en bedre fremtid.

Dette omsorgstilbudet er Norge i stand til å gi dem, og vi gir det til mange andre barn. Likevel innebærer regjeringens lovforslag at denne gruppen skal møtes med et lavere nivå på omsorgstilbudet enn det som gis til EMA under 15 år – og til alle andre mindreårige i Norge som trenger offentlig omsorg.

I stedet for å overføre ansvaret til barnevernet, ønsker regjeringen å lovfeste at Utlendingsdirektoratet (UDI) fortsatt beholder omsorgsansvaret. Men UDI makter ikke å gi god nok omsorg. UDI er verken etablert eller skolert for å gi omsorg til svært sårbare barn. Sammenliknet med barnevernets tilpassede omsorgsinstitusjoner, har UDIs asylmottak et langt dårligere utgangspunkt for å gi forsvarlig omsorg. De er ikke nok voksne på jobb, har ikke tilstrekkelige rammer og har ofte manglende barnefaglig kompetanse, slik forskningsrapporter viser.

Les også

Hassan Parandeh: «Jeg er glad jeg ikke forsto Listhaugs ord da jeg kom til Norge»

Å skille mellom enslige asylsøkere over og under 15 år er et konstruert, politisk skille som skaper en illusjon om at ungdommene over 15 år har svakere omsorgsbehov enn andre. Dette medfører ikke riktighet, noe en entydig forskningsverden, ungdommene selv og ulike fagmiljøer har fastslått.

Denne gruppen må anses som en samlet gruppe med særskilte behov.

Forskjellsbehandlingen strider mot Norges plikt til å etterleve Barnekonvensjonens påbud om å sikre barn «mot enhver form for diskriminering». (art. 2).

Å gi ulikt omsorgstilbud til barn som er like omsorgstrengende, basert på alder, blir diskriminerende. Det er en krenkelse av menneskerettighetene til disse barna. Å gi den eldste EMA-gruppen et dårligere omsorgstilbud enn det som er mulig, strider også mot at hensynet til barnets beste skal være førende, forankret i Grunnloven og barnekonvensjonen.

Høyre har overkjørt sine regjeringspartnere KrF og Venstre i denne saken, som begge har uttalt at «de fortsatt vil jobbe for at barnevernet skal få omsorgsansvaret».

Nå er det opp til Stortinget å sikre at kunnskapen vi har om enslige mindreårige asylsøkere også blir en del av de lover og systemer barna møter. Vi håper at hensynet til barnets beste og deres grunnleggende rettigheter vil trumfe partipolitisk uenighet.