Glem ikke EØS-avtalens store akilleshæl

Første nestleder i Trondheim Unge Høyre, Marie Husby Valland, skriver i Dagbladet onsdag 2. januar at EØS-medlemskapet vårt er nødvendig for å sikre velferdsstatens bærekraft.

Valland vektlegger handel for å argumentere for sitt syn. Men hun adresserer ikke det kanskje aller viktigste fundamentet for den norske velferdsstaten; nemlig organiseringen av arbeidslivet vårt. Det er også særlig her EØS’ sentrale trekk utfordrer demokratiet vårt.

Med EØS-medlemskapet vårt møter vi et intrikat overnasjonalt system og grunnleggende markedsliberalistisk politikk i en og samme pakke. Den frie flyten i EUs indre marked er selve fundamentet for avtalen. Gjennom et generelt dereguleringspress og en lønnskonkurranse arbeidsgiverne vinner på, utgjør den et regelrett angrep på norske lønns- og arbeidsvilkår. Overvåkningsorganet ESA har anledning til å sette EU-regler foran det norske regelverket.

Det underliggende problemet handler om demokratiet vårt. Tryggheten og likhetsprinsippene i det norske arbeidslivet står i dårlig stil med EUs liberaliseringsregime, selv om man ved inngåelsen av avtalen anså denne motsetningen som marginal. Etter 25 år med avtalen har ikke det påståtte handlingsrommet for å reservere seg mot EU-direktiver vist seg å være spesielt brukbart. Da er det på tide å stille spørsmål ved deler av avtalen.