På få år har holdninger til narkotika endret seg kraftig

Et forbud mot narkotika må gis legitimitet ved at staten tar oppgaven med kontinuerlig å informere om bakgrunnen for loven.

TESTING AV RUSMIDLER: Det ville også være grovt uetisk av staten å sette noe godkjentstempel på helsefarlige substanser til rusbruk bare fordi de ikke inneholder enkelte andre helsefarlige substanser, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Øystein Schjetne , narkotikapolitikk.no

Publisert søndag 20. januar 2019 - 22:05

Jon F. Olsen støtter i Dagbladet den 14. januar utspillet fra Unge Høyre om testing av narkotika på arrangementer der unge mennesker samles. Han hevder at aksept for narkotika ikke fører til høyere bruk, og belegger dette med at på tross av at for eksempel MDMA er forbudt, så er bruken høy og stigende i Oslo.

Men et forbud fører jo selvsagt ikke i seg selv til manglende sosial aksept. Et forbud mot narkotika må gis legitimitet ved at staten tar oppgaven med kontinuerlig å informere om bakgrunnen for loven. Særlig er dette viktig når angrepene mot forbudet har vært så massive som de har vært de seinere årene.

«Ingen vil at unge skal drive med narkotika. Men når man først gjør det, er det minste vi kan gjøre å sørge for at narkotikaen man tar er trygg» uttaler Nicolai Øyen Langfeldt i Unge Høyre til NRK i forrige uke i forbindelse med forslaget om slik festivaltesting.

Dette er dobbelt feil, og det er viktig at offentligheten begynner å gjennomskue denne nytalen. Gjennom mange års arbeid på feltet, vet jeg at det tvert imot er stor entusiasme for og utbredt bruk av narkotika i deler av den yngre generasjonen. Det gjelder også i flere av de politiske ungdomspartiene.