Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på alvorlege hendingar

Fleire røyster har ytra seg kritisk mot oppdraget til det nye beredskapsheimelutvalet. Regjeringa ønskjer debatt velkomen, og håpar utvalet kan legge grunnlaget for at den blir faktabasert.

INGENTING BETRE: Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Sveinung Rotevatn, Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Venstre

Publisert tirsdag 20. februar 2018 - 14:00
Sist oppdatert tirsdag 20. februar 2018 - 14:12

Å gi og endre lover er ei oppgåve som etter Grunnlova ligg til Stortinget. Ved krig og krigsfare, eller når sjølvstenda til riket er trua, gir likevel beredskapslova regjeringa høve til å gi føresegner av lovmessig karakter. Dette fordi det då vil vere behov for å handle svært raskt.

Flyktningkrisa i 2015 viste at det òg i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner der behovet for å handle raskt er til stades. I løpet av kort tid kom det tusenvis av menneske til norske kommunar, som fekk alvorlege problem med å skaffe husvære til alle utan å bryte plan- og bygningslova eller grannelova. I tillegg viste det seg umogleg å oppfylle ein del lovfesta rettar innan normal tid, til dømes alle born i skulepliktig alder sin rett til grunnskuleopplæring frå dag éin.

Eit stykke på veg klarte ein å bøte på dette ved at Stortinget ekspresshandsama endringar i lovgjevinga. Regjeringa meiner like fullt det er grunn til å vurdere om det burde innførast heimlar i lovgjevinga, der særskilte behov i ekstraordinære situasjonar tilseier at styresmaktene handlar raskt. Dette treng ikkje vere tale om krigsliknande situasjonar.