På slutten av 1990-tallet ble det brukt mye ressurser på å utarbeide en plan for utviklingen av Nesttun. Planen fikk navnet «Nesttun mot 2020», og inneholdt visjoner for å utvikle Nesttun som et levende bydelssenter i Fana bydel. De fire viktigste aktørene i dette arbeidet var offentlige tjenester, private aktører, kultur og frivillighet.

Næringsdrivende og grunneiere på Nesttun hadde mandag invitert byråd Thor Haakon Bakke, byplansjef Aslaug Aalen og byarkitekt Maria Molden for å se på mulighetene for å gjøre Nesttun klare for å møte år 2050.

Målet med seminaret var å se hvordan målsetingene i «Nesttun mot 2020» var oppfylt, og sette i gang arbeidet med å skape en ny visjonær plan «Nesttun mot 2050».

– «Nesttun mot 2020» er gått i graven, og vi må våge å stille spørsmålet: Ble drømmen virkelighet, sa møteleder Einar Kongsbakk under innledningen til møtet.

«Har det meste»

Byplansjef Aslaug Aalen, som selv er fra Nesttun, pekte på at bydelssenteret har så og si «alt».

– Nesttun har fått bybane med to holdeplasser, kulturhus, gågate, nytt torg og en rekke nye boligprosjekter. I tillegg er det godt tilrettelagt for å gå og sykle her. I forhold til «Nesttun mot 2020» hadde man en visjon om at elven skulle komme frem i dagen og bli et viktig element. Elven er fremdeles tildekket, men det er bygget en del boliger og flere er på vei, sa Aalen.

Ifølge byplansjefen er det bygget rundt 400 nye boliger siden 2005 innenfor ti minutters gange fra Nesttun sentrum, og det bor 3065 mennesker innenfor denne radiusen. Snittalderen på disse innbyggerne er 43,2 år. Nesttun har også 1652 arbeidsplasser.

For tiden er det tre planinitiativ på Nesttun:

• Fondveggen, hvor Skanska har planer om å bygge 200 nye boliger bak parkeringshuset på Nesttun.

• Litle Nesttunvatn, en plan for 50-60 nye boliger som er under bearbeidelse før den legges ut til offentlig ettersyn.

• Nesttunhalsen, som har vært til offentlig ettersyn, og som er under bearbeidelse før sluttbehandling.

– Slik jeg ser Nesttun er veldig mye på plass på Nesttun, men stedet trenger mer folk og et aktiv eierskap. Den gjeldende reguleringsplanen i kombinasjon med kommuneplanens arealdel (KPA) gir gode rammer for den videre utviklingen av Nesttun Sentrum. De unge sier jo at Nesttun er ganske ok, men at det er mye pensjonister her. Om vi ser på Nesttun så er det kanskje ikke like godt lagt til rette for barn og unge. I tillegg savner vi det blågrønne. Hvor blir elven av? Planene ligger jo der, men for å få dette til, er vi avhengige av et samspill mellom de som eier, driver og bor her på Nesttun, sa Aslaug Aalen.

Dramatisk fraflytting

ZR Eiendom AS er største grunneier på Nesttun, og administrerende direktør Rune Birkeland mener det nå er grunn til å være bekymret for at det offentlige søker seg bort fra Nesttun.

– Fordi Nesttun er definert som et bydelssentrum og det foreligger et politisk vedtak på at Bergen kommune skal være tilstede, har vi hatt mange langsiktige kontrakter med offentlige virksomheter, blant annet Nav. De offentlige virksomhetene har bidratt til at mange mennesker kommer til Nesttun, noe som også er med på å danne grunnlag for å drive butikkene. Så mye som 40 prosent av kontorarealene på Nesttun kan bli fraflyttet av offentlige virksomheter i løpet av 2022. Det er ganske dramatisk. Kommunen snakker varmt om å utvikle Nesttun fordi det er så fint her, men de vil ikke være her selv. Gjennom nybygget i Nesttunveien 100 og lokalene til Nav i Nefa-gården kan vi tilrettelegge for at Familiens hus kan ligge midt i Nesttun sentrum. Så får vi se om Bergen kommune mener noe med å ville være en aktiv bidragsyter på Nesttun, sa Birkeland med klar adresse til byråd Thor Haakon Bakke.

Grunneier Jens Petter Teigland har også hatt utfordringer med at Bergen kommune ønsker å ekspropriere deler av eiendommen langs elven og ned mot Store Nesttunvatnet for å lage en elvepark. Han gav også uttrykk for sin oppfatning av kommunen.

– Jeg føler at kommunen dikterer snarere enn å samarbeide. Er de i tvil, så sier de nei snarere enn å invitere til å diskutere mulige løsninger, sa han.

– Vil bidra

Byråd Thor Haakon Bakke lot seg ikke lokke ut i en diskusjon om konkrete saker mandag.

– Vi ser at Lagunen Storsenter har tatt mye av energien bort fra Nesttun og det knutepunktet dette stedet har vært. I utviklingen har vi mistet noe på veien, og vi forsøker å hente oss litt tilbake. Vi trenger gode lokalsamfunn med steder hvor vi kan møtes på tvers av hvem vi er og hva vi gjør. Nesttun er et slikt lokalsamfun, og jeg ønsker at kommunen og byrådet skal være med og bidra til å vidreutvikle dette også i fremtiden, sa Bakke.

Veien videre

Mandagens møte sa ingenting konkret om veien videre, men det er på det rene at det vil bli etablert en gruppe som får ansvar for å planlegge og koordinere arbeidet for å skape en ny visjon.

– Vi er ved starten av et arbeid for å revitalisere visjonen for å ruste Nesttun mot 2050. Vi har de beste hensikter og et ønske om å samarbeide for å få dette til, avsluttet Einar Kongsbakk.