Kvalitetsklubb - banner til temaside

Kvalitetsklubb nivå 1

NFF Kvalitetsklubb 1 er det første av tre nivåer i NFF Kvalitetsklubb. Målet er å stimulere til god klubbutvikling som vil forsterke helheten. Godt strukturerte klubber tiltrekker seg frivillige og gir grobunn for sunn barne- og ungdomsidrett.

Aktivitet

Skriv ut kapittel

Det er krevende å lykkes med å tilrettelegge for alle med mye og god aktivitet. En rekrutteringsplan med en ansvarlig bidrar til en stabil og forutsigbar klubbdrift. Dommerne har en naturlig plass og rekrutteres tidlig og bredt. Sportsplanen sikrer kvalitet på treningsfeltet og kamparenaen, og krever solid implementering og oppfølging av klubbens trenere gjennom treneransvarlig.

Rekruttering

Beskrivelse

Klubben skal ha en plan som beskriver hvordan de rekrutterer nye årskull med spillere og hvordan spillerne blir tatt i mot og gitt et likeverdig tilbud. For å sikre kontinuitet i sitt arbeid og unngå at årganger faller bort, er det vesentlig at planen er så beskrivende at nye tillitsvalgte enkelt kan videreføre arbeidet fra tidligere sesonger. NFF har laget en veileder til klubben som kan brukes i utarbeidelsen av klubbens egen plan.

Klubben skal ha en plan som beskriver hvordan de rekrutterer nye årskull med spillere og hvordan spillerne blir tatt i mot og gitt et likeverdig tilbud

Veiledning

Rekrutteringsarbeidet er kanskje en av de viktigste aktivitetene en klubb utfører.
For å sikre kontinuitet i sitt arbeid og unngå at årganger faller bort er det vesentlig at klubbene
har en beskrivelse for hvordan de rekrutterer nye spillere.

Noen punkter som bør drøftes i klubb og legges inn i klubbens plan:

  • Det første møtet med fotballen er viktig. Rekrutteringstiltak må derfor være både gjennomtenkte
    og helhetlige fra klubbens side. Det er viktig å ivareta en god balanse og oppmerksomhet mellom
    jenter og gutter i klubbens plan.
  • Planen skal ta nødvendig hensyn til : flerkulturelle, personer med funksjonsnedsettelse og seksuell orientering.
  • Hver og en klubb må finne sin suksessformel, men på veien kan gode råd og eksempler fra andre
    klubber være nyttige å benytte seg av.

Hvor er det mulig å rekruttere fra?

  • Lekegrupper, SFO/FFO, skoler (valgfag) osv.
  • Nybegynnerskoler, fotballskoler.
  • Fargerik fotball, diverse integreringstiltak.
  • Rekrutteringsdager/kvelder/helger (jentetiltak).
  • Egne prosjekt rettet mot rekruttering av spes. grupperinger.
  • Rekruttering gjennom sosiale medier – smartphones – div. IT verktøyer/programmer.
  • Gjennom synlighet i nærmiljøet.

Verktøykasse

Rekrutteringsansvarlig

Beskrivelse

Det første møtet med klubben og idretten skjer ofte når det første barnet ønsker å ta del i en aktivitet sammen med sine venner. Hvilke tilbud klubben har og hvilke retningslinjer som gjelder for deltakelse, er viktige å få oversikt over når man begynner sine undersøkelser om hvilke muligheter som finnes.
Når man først har kommet inn i klubben, dukker flere spørsmål opp. Hvilke sportslige retningslinjer finnes, hvordan styres klubben og hvilke forventninger er det til deg som foresatt? For å bli en kvalitetsklubb må klubben ha en funksjon som rekrutteringsansvarlig. Med denne funksjonen sikrer klubben at frivillige, de aktive og foreldrene har en felles forståelse for klubborganiseringen.
Den ansvarlige for rekrutteringen kan være en ansatt/deltidsansatt, eller det kan være en dedikert frivillig.
Den rekrutteringsansvarlige skal kjenne til klubbens visjon, verdier, mål og handlingsplaner.
Personen må gjennom sin væremåte opptre som en god ambassadør for klubben.

Klubben skal ha en person som er ansvarlig for oppstartsåret for spillerne

Veiledning

En funksjonsbeskrivelse for rekrutteringsansvarlig i klubben bør inneholde noe om disse punktene:

  1. Kompetansekrav – hvilken faglig kompetanse bør tillegges denne funksjonen – her kan både formell trenerkompetanse og annen kompetanse (erfaring) bringes inn.
  2. Tidspunkt for oppstart av nye årganger. NFF anbefaler at klubben har ett eller flere «faste» tidspunkt for oppstart av nye årganger.
  3. Antall tiltak – funksjonsbeskrivelsen bør si noe om hvor mange og hvor lenge rekrutteringsansvarlig har ansvaret for treningene for disse nye gruppene. I noen klubber kan det være nok med to til tre tiltak, mens andre kan ha behov for at dette går over lengre tid.
  4. Rekrutteringsansvarlig bør også ha ansvaret for innholdet i disse tiltakene for på den måten bidra til at alle får mest mulig lik inngang til klubben.
  5. Noen klubber ønsker å dele årskullene inn i mer «faste» lag for kortere eller lengre perioder. Da er det naturlig at rekrutteringsansvarlig har en sentral rolle i denne laginndelingen, basert på retningslinjene fra klubbens sportsplan.
  6. Rekrutteringsansvarlig bør ha et ansvar for å kartlegge og rekruttere trenere og støtteapparat til de nye årskullene. Funksjonsbeskrivelsen bør si noe om hvordan dette ansvaret skal ivaretas.
  7. Rekrutteringsansvarlig bør ha et ansvar for å gjennomføre foreldremøter for de nye årskullene. Funksjonsbeskrivelsen bør si noe om når og hvordan disse kan organiseres og gjennomføres. Her er det naturlig at klubbens verdier, mål og retningslinjer blir presentert, samt kontingenter og annen nyttig informasjon.
  8. Rekrutteringsansvarlig bør ha et ansvar for å evaluere og videreutvikle klubbens rekrutteringsplan.

Sportsplan

Beskrivelse

Sportsplanen er klubbens styringsverktøy og hjelpemiddel for treneren og laglederen. Laglederen skal, i samarbeid med trenerne, finne hvilke regler og retningslinjer som gjelder ved påmelding av lag, turneringsbestemmelser osv. Med utgangspunkt i klubbens verdier og målsettinger legger sportsplanen grunnlaget for ”Flest mulig – lengst mulig – best mulig” i et trygt og utviklende miljø for alle. Den er rett og slett det viktigste redskapet for at ”Klubben er sjef”.

I Kvalitetsklubbprosjektet vil klubben finne NFFs krav og retningslinjer for utarbeidelse til en god sportsplan:

  • Prosess.
  • Kriterier.
  • Forklaring og konkretisering.
  • «Verktøykasse» med hjelpemidler for gjennomføring.


Skal sportsplanen virkeliggjøre en forskjell på feltet, må den være godt forankret hos alle i klubben. Derfor er det viktig at den praktiseres i all den daglige aktiviteten, og at den implementeres som en naturlig del i klubbens fora for trenere og ledere.

Klubben ha en sportsplan som minimum inneholder de fire nedenstående punkter

  1. Klubben må ha en visjon, et verdisett eller målsettinger som presenteres i sportsplanen.   
  2. Klubben må ha gjennomtenkt og skrevet ned sine retningslinjer for disse temaene:
    -  Differensiering
    -  Jevnbyrdighet
    -  Hospitering
    -  Nivåpåmelding og inndeling av lag
    -  Turneringsbestemmelser
  3. Sportsplanen må inneholde utviklingsplaner/øktplaner knyttet til spillernes og årstrinnets alder, utviklingstrekk og modning.
  4. Klubben må definere hvilke konkrete tiltak de vil gjennomføre kommende sesong for å implementere klubbens sportsplan.

 

Veiledning

1. Klubbens og NFFs verdier

A. VERDISETT
Klubben må ha en visjon og målsettinger knyttet til fotballens verdigrunnlag.

B. VERDISETT PÅ FELTET
Klubben må ha virkemidler for å nå disse visjonene og målsettingene.

  • Tilpassede treninger som ivaretar spillernes modnings- og ferdighetsnivå (differensiering).
  • Klubben følger NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball i kamp og turneringer:

    Barnefotball
     - Inndeling av lag for jevnbyrdighet
     - Spilletid
     - Trenervett
     - Turneringsbestemmelser for arrangement i egen klubb og i deltagelse eksternt
     - Retningslinjer for deltagelse i turneringer i utlandet

    Ungdomsfotball
     - Trenervett
     - Spilletid
  • Trenings- og kamptilbud både for lavterskel- og spillerutviklingsgrupper i ungdomsfotballen
  • Plan for hospitering i ungdomsfotballen
  • Klubbens verdier og virkemidler blir implementert i den daglige aktiviteten gjennom:
     - Ansvarlig for klubbens trenere (eks. trenerkoordinator, trenerutvikler, sportslig leder eller
    lignende funksjon)
     - Trenerforum

2. Aktivitet

A. NFFS RETNINGSLINJER FOR AKTIVITET I BARNEFOTBALLEN (6-12 ÅR)

  • Klubben følger NFFs prinsipper for læring og trivsel.
  • Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og årstrinnenes alder,
    utviklingstrekk og modning.
  • Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til Treningsøkta.no.

B. NFFS RETNINGSLINJER FOR AKTIVITET I UNGDOMSFOTBALLEN (13-19 ÅR)

  • Klubben følger NFFs prinsipper for læring og trivsel.
  • Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og årstrinnenes alder,
    utviklingstrekk og modning.
  • Klubbens utviklingsplaner inneholder både økter for lavterskelnivå og for
    målgruppa som ønsker å bli best mulig i ungdomsfotballen.
  • Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til Treningsøkta.no.

Verktøykasse

Trenerveileder

Beskrivelse

Gjennom kriteriekravet i Kvalitetsklubb gis noen føringer på funksjoner som klubben må ha på plass. Ett av kriteriene for å bli kvalitetsklubb er å ha en eller flere roller som ivaretar noen kjerneoppgaver for styring av god aktivitet. En kvalitetsklubb skal ha en trenerveileder. Funksjonen skal ivareta oppfølging av klubbens trenere. Noen klubber vil med fordel kunne fordele oppgavene på flere personer, det viktigste er at klubben tar et eierskap til å løse de kjerneoppgavene som ligger til rollen. NFF har valgt å satse på denne rollen gjennom skoleringstilbud og møteplasser. De sentrale områdene skal være rekruttering og oppfølging av trenere, et ansvar for å gjennomføre konkrete tiltak for realisering av sportsplanen og ansvar for trenerforum.

Klubben skal ha en person som er ansvarlig for oppfølging av trenerne

Veiledning

Klubben skal ha en person som er ansvarlig for oppfølging av trenere.
I denne veiledningen er det synliggjort noen oppgaver og ansvar som ligger til rollen for oppfølging av
trenere. Oppgavesettet er veiledende og tenkt som hjelp til klubben når rollen skal etableres. Det står fritt til klubben å bestemme hvilke oppgaver som legges til denne rollen i egen klubb men NFF mener det er vesentlig at rollen er knyttet til oppfølging av aktiviteten i henhold til sportsplan og videre trenerutvikling. Det sentrale i NFF Kvalitetsklubb 1 er at rollen er etablert og at det foreligger en rollebeskrivelse.

Sportsplan:

  • Ansvarlig for at sportsplanen legges til grunn for gjennomføring av aktiviteten i klubben.

Trenerforum:

  • Planlegging – ansvarlig for å utarbeide en struktur for hvordan trenerforum i klubben skal organiseres.
  • Gjennomføring – ansvarlig for at trenerforumene blir gjennomført iht. sportsplan.

Klubbens trenere:

  • Oppfølging – skal følge opp klubbens trenere i faglige og praktiske spørsmål, være en trener for trenerne!
  • Utdanning – skal kartlegge kompetanse og bidra til at alle trenere har nødvendig utdanning.
  • Rekruttering av nye trenere.


Årshjul for trenerveileder/Trenerforum:

Feb./mars: Trenerforum 1:

  • Gjennomgang av klubbens sportsplan.
  • Nye trenere er på plass.
  • Kartlegging av hvordan oppfølgingen av trenerne skal være gjennom sesongen.

Juni: Trenerforum 2:

  • Evaluering av vårsesongen.
  • Gjennomgang av kurstilbud fra krets kommende høst.
  • Påmelding til kurs.

Nov./des.: Trenerforum 3:

  • Evaluering av sesongen.
  • Planlegging av ny sesong.
  • Kartlegging av hvilke trenere som slutter/er på vei inn i klubben.
  • Kartlegging av utdanningsbehov kommende sesong.

Flere trenerforum knyttet til konkrete temaer i klubbens sportsplan kan selvfølgelig gjennomføres, men tre trenerforum skal gjennomføres for at klubben skal kunne være en kvalitetsklubb.

Dommeransvarlig

Beskrivelse

Rekruttering og oppfølging av dommere er en kjerneoppgave i klubben. Aktivitetene våre er helt avhengige av at barn og ungdom inspireres til å bli fotballdommere. En spennende og lærerik aktivitet som dommer gir mange en verdifull deltakelse i vår idrett. For å lykkes med rekruttering og den viktige oppfølgingsfasen er det viktig at klubben legger godt til rette. Dommeransvarlig er en viktig tilrettelegger. Det betyr en god samordning med styret i klubben, en bevisst rekrutteringsplan og oppfølging gjennom kurs og dommerforum.

For å bli en kvalitetsklubb må klubben ha en dommeransvarlig.

Klubben skal ha en person som er ansvarlig for rekruttering og oppfølging av dommerne

Veiledning

Dommeransvarlig sine oppgaver:

1. Dommeransvarlig sin viktigste oppgave er å ha god kontakt og godt samarbeid med:

Klubbens dommere.
Klubbens styre og administrasjon.

  • Tydelig definert rolle inn mot styret er viktig. En naturlig plass vil være i sportslig utvalg.

Lagledere og trenere.
Fotballkretsen.

  • Kretsen skal levere møteplasser for kvalitetsklubbene. Dette skal være møteplasser som er med på å videreutvikle og underbygge den kompetansen som befinner seg i klubbene og hvor sentrale elementer av NFF kvalitetsklubb er tema.

2. Skal sammen med styret ha hovedansvaret for å rekruttere og beholde nok dommere i forhold til antall lag.

3. Skal legge til rette for å tilby dommerkurs til dem som ønsker det, og følge opp og veilede disse i kamper.

4. Skal ha ansvaret for å tilby dem som har ambisjoner og talent, videre oppfølging og etterutdanning i nært samarbeid med kretsen.

5. Skal ha ansvaret for å påse at dommerne har en naturlig plass i klubbmiljøet på lik linje med spillerne.

6. Skal ha ansvaret for å påse at utstyr til dommerne inngår i klubbens utstyrsavtale.

7. Skal tilrettelegge treningsmuligheter for dommerne, gjerne sammen med klubbens lag, herunder også deltakelse på treningsleire.

Organisasjon

Skriv ut kapittel

«Klubben som sjef» er et begrep som beskriver en godt organisert klubb med en struktur som ikke er personavhengig. En godt strukturert klubb som vil beholde og rekruttere frivillige er avhengig av hensiktsmessige ansvarsfordelinger, klare rollebeskrivelser og god økonomistyring . En klubbhåndbok gir en helhetlig oversikt over klubbens struktur og roller.

Organisasjonskart

Beskrivelse

Strukturerte og bevisste klubber gir nok og positive tillitsvalgte, godt omdømme, trivsel, en solid organisering og bedre og flere fotballspillere.

En tydelig klubbidentitet styrker klubbfølelsen og forenkler klubbdriften. Tilhørighetsfølelse gir engasjement, eierforhold og ønske om å bidra.

En hensiktsmessig organisering og tydelige rollebeskrivelser fører til varige rammeverk som gjør det atskillig enklere å fungere godt sammen mot felles mål. Rekruttering av nye frivillige bør også bli mindre krevende når «ting er på stell».

Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser for de oppgavene som skal løses. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til det enkelte lags funksjoner. Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert og den som skal rekrutteres, kan ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave.

Overordnet bør det etableres en beskrivelse for de enkelte utvalg som klubben har definert. Her bør det komme frem hvilke hovedoppgaver utvalget har ansvar for, hvilke funksjoner som finnes i utvalget og hvem det skal rapporteres til. Videre bør det etableres en arbeidsbeskrivelse for de enkelte funksjoner over hva som er hensikten med tilliggende hovedoppgaver, samt ansvar/rapportering og myndighet.

Klubben skal ha et organisasjonskart med rollebeskrivelser

Veiledning

I en klubb er det viktig å skape en organisering og struktur som sikrer god funksjonalitet. Dette gjøres gjennom kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar.

Det finnes mange organisasjonsmodeller.

Her må en se på hvilke roller/funksjoner som bør bemannes, ut fra klubbens ståsted.

En velfungerende organisasjon er definitivt et av de mest avgjørende virkemidlene for å oppnå de mål som settes.

I henhold til basislovnormen (jfr. NIFs lover, § 11) for idrettslag er en klubb pålagt å ha følgende
funksjoner i styret:

  • Leder
  • Nestleder
  • Minst ett styremedlem
  • Minst ett varamedlem

Blant styremedlemmene bør en ha sekretær og økonomiansvarlig.
I tillegg skal et årsmøte velge en valgkomité. Idrettslaget skal også knytte til seg en person som skal revidere regnskapet.

Om idrettslaget må engasjere revisor avhenger av størrelsen på omsetningen.
Det skal velges to revisorer som må være medlemmer av klubben, for klubber med omsetning under fem millioner kroner. (NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser).

For klubber med omsetning over fem millioner kroner skal det engasjeres statsautorisert revisor og velges kontrollkomité med minst to medlemmer. Se NIFs lover på www.idrett.no for mer informasjon.

Alle andre verv er opp til hver enkelt klubb å vurdere. Det handler om hvilke behov en har for å kunne innfri målet om å gi alle spillere et godt fotballtilbud.

Kriteriene på nivå 1 setter krav til klubben om å ha følgende roller på plass:

  • Treneransvarlig
  • Rekrutteringsansvarlig
  • Dommeransvarlig
  • Kvalitetsklubbansvarlig
  • FIKS-ansvarlig
  • Fair play-ansvarlig

Andre viktige roller i en klubb kan være:

  • Sportslig leder
  • Spillerutvikler
  • Utdanningsansvarlig
  • Frivillighetskoordinator
  • Overgangsansvarlig
  • Ansvarlig banedisponering
  • Ansvarlig politiattester

Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser av de oppgaver som skal utøves. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til roller rundt det enkelte lag. Da vil personene som innehar disse funksjonene, vite hvilket ansvar de har og hva klubben forventer at de skal gjøre. Funksjonsbeskrivelser utover de lovpålagte vervene bør lages av klubben og vedtas av styret.

Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert. Den som skal rekrutteres, kan da ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave. Det er alltid lettere å si ja til et verv i en klubb dersom rollen er klart definert, konkret og ikke alt for omfattende.

Klubben anbefales å lage et enkelt organisasjonskart hvor det etableres utvalg under styret, som tar seg av konkrete oppgaver ut ifra klubbens visjon, mål, planverk, arrangementer og aktiviteter.

Det er viktig å lage oppgavebeskrivelser/mandat for hvert enkelt utvalg slik at det er lett å ta tak i oppgaven som skal løses, og at det sikres fremdrift og ryddighet rundt driften og klubbens aktiviteter.

Eksempler på nyttige utvalg:

  • Trenerforum
  • Kioskutvalg
  • Turneringsutvalg
  • Fotballskoleutvalg
  • Fair play utvalg
  • Miljøutvalg
  • Økonomi/markedsutvalg

Det er viktig at utvalgene på en eller annen måte er knyttet opp mot styret slik at man hele tiden sikrer en helhetlig klubb – klubben som sjef!

Klubbens lov

Klubben skal ha en egen lov basert på NIFs lov og lovnormen for idrettslag som finnes i lovheftet fra NIF. Klubbens lov skal vedtas på årsmøtet og godkjennes av idrettskretsen.

Verktøykasse

Økonomistyring

Beskrivelse

God økonomistyring gir trygghet for klubben og dens tillitsvalgte. Mange frivillige er usikre på hvilke lover som gjelder, og hvilke rutiner klubben har.

Klubben må ha en plan for hvordan midlene forvaltes, hvem som har fullmakt til konti, hvordan håndteres dommerregninger og kjøreregninger etc.

Laglederen rundt det enkelte lag trenger også å kjenne til lovverk og klubbens regler. Det gir trygghet til å påta seg verv at klubben har god struktur og gir informasjon om hva som gjelder av krav.

Klubben skal ha en plan for økonomistyring

Veiledning

I denne veiledningen ligger det sentrale elementer som må tas med når klubben skal lage sin økonomiplan. For å bli NFF Kvalitetsklubb må det lages en plan som er tilgengelig for medlemmene.

For å skape forutsigbarhet i det daglige arbeidet er det vel verdt å ta jobben med å skape gode styringsverktøy. Det er viktig at man er ærlig i budsjettprosessen og ikke blåser opp inntektene etter utgiftene fordi man ønsker å øke aktivitetene, men egentlig ikke har det økonomiske grunnlaget på plass.

Det vil bare forskyve problemer som til slutt rammer klubben hardt, og kanskje ødelegger aktiviteten.

ØKONOMISKE PRINSIPP
Den overordnede økonomistrategi er at drift og investeringer skal være selvfinansiert gjennom inntektsbringende tiltak og egenandeler.

BUDSJETT

Klubben skal hvert år utarbeide budsjett for kommende år. Det budsjetteres på kontonivå, dvs. på et mest mulig detaljert nivå og tilsvarende som i regnskapet (slik at avvik lett kan følges opp). Budsjettet bør alltid baseres på forsiktighetsprinsippet, dvs. at man tar med kun sikre inntekter og tar høyde for alle kjente utgifter.

I breddefotballen er det ofte lite å kutte på kostnadssiden.

Det koster å melde på lag, betale dommere, holde varmen i klubbhuset, måke baner, klippe gress, kjøpe drakter og supplere med nye baller og kjegler.

I tillegg setter medlemmene og deres foresatte stadig høyere krav til både anlegg og aktivitet. Kunstgressbaner skal bygges, trenere skal lønnes. Og når utgiftssiden øker, må inntektene følge med. Ofte gjør de ikke det.

De gamle satsene for kontingent og treningsavgifter blir fraløpt. De tradisjonelle loddlistene er fortsatt viktige, men klubben skriker etter flere og nye inntektskilder.

En viktig oppgave i alle klubber er å stille seg spørsmålene:

  • Tar vi oss nok betalt for aktiviteten vi tilbyr?
    • Er treningsavgiften på et fornuftig nivå, slik at alle har råd til å være med?
  • Hvordan kan vi sette i gang flere prosjekter som samlet gir oss nok inntekter?

Tenk kreativt: Selg utstyr og sesongkort, etabler fotballskole/SFO, søk midler, refusjon, kompensasjon og tilskudd, hent inn egenandeler, øk kiosksalget, glem ikke kakelotterier og bingo, selg en spiller, få med flere sponsorer, tenk arenareklame, let opp dugnadsjobber til lagene, lag en ny utstyrsavtale, lei ut lokaler, øk Grasrotandelen...

Dugnader
I norsk idrett kan ingen tvinges til å delta på dugnad. Idrettslagene kan selvsagt henstille medlemmer og foreldre om å stille opp på dugnad, men deltagelse må baseres på frivillighetsprinsippet.

REGNSKAP

Alle idrettslag er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapet følger i utgangspunktet kontantprinsippet, dvs. at inntekter og kostnader bokføres i den regnskapsperiode (år) der posten har oppstått, men ved større beløp kan det likevel foretas avsetning/periodisering slik at bokføring skjer på ”rett år”.

Klubben har engasjert regnskapsfører som fører regnskapet for klubben. Klubben får regnskapsrapporter kvartalsvis eller etter forespørsel fra styreleder. Regnskapsåret følger kalenderåret.

ØKONOMISTYRING OG KONTANTHÅNDTERING

Gode interne rutiner for økonomistyring og etablerte kontrollrutiner er viktige for en sunn økonomi i idrettslaget. Det er styrets plikt å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysningene.

Kontantinntekter fra kiosksalg, loddsalg mv. skal alltid telles opp av to personer, og oppgjørsskjema fylles ut og signeres av to personer før pengene settes inn på konto (innleveres til banken).

BRUK AV BANKKONTO

Iht. NIFs lov § 2-11(7) skal bankkonti disponeres av to personer i fellesskap, f.eks styreleder og økonomiansvarlig. Ved utbetalinger skal regnskapsbilaget alltid signeres av mottaker.

LAGSKASSE

En av de største utfordringene i de fleste fotballgrupper er oppblomstringen av de såkalte lagskassene. Ofte er det gode tanker bak. Foreldre og driftige trenere skal på cup eller treningsleir, og forslaget om å opprette en lagskonto tas opp på foreldremøtet.

Selv om tankene er gode, reiser lagskassene mange spørsmål for klubbledelsen.

Prinsipielt bør det diskuteres om det er riktig at noen lag i klubben skal kunne vokse seg sterkere og rikere enn andre.

Noen lag har kanskje en ivrig markedssjef blant foreldrene som skaffer både sponsorer og nye bager. Engasjement rundt det enkelte lag er en viktig drivkraft og inntektskilde i alle frivillige idrettslag, men også dette engasjementet må ledes av styret.

Det er klubben som er sjef. Og derfor må også klubben ha en klar struktur på lagskassene for å ha kontroll på lagsaktiviteten i forhold til økonomien.

Det viktigste å fortelle de ivrige foreldrene er følgende:

  • Det er ikke lov med private bankkonti til lagskasse i idrettslag.
  • All økonomi skal bokføres i klubbens regnskap. Å bruke prosjektregnskap er en hensiktsmessig løsning for å styre pengeflyten til de ulike lagene.

Lagskasse for håndtering av kontanter kan være praktisk for å betale dommere eller for andre små utlegg.

Det anbefales minst mulig kontanthåndtering og at bilag sendes økonomiansvarlig raskt.

REGNINGSBETALING
Klubben sine inngående fakturaer skal attesteres av styreleder før levering til økonomiansvarlig for anvisning og betaling. Dvs. at alle regninger skal signeres av to personer før betaling. Ved refusjoner av kontantutlegg skal det også signeres av to personer før betaling.

BILGODTGJØRELSE / REISEREGNING
Trenere, lagledere, styremedlemmer eller andre som har avtale om å få dekket utgifter til kjøring i forbindelse med oppgaver utført for klubben, plikter å levere godkjente bilgodtgjørelsesskjema før godtgjørelsen utbetales.

ØKONOMISK ANSVAR

NIFs basislovnorm sier følgende: «For avdelinger og gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse. Dette innebærer blant annet at det bare er lagets styre (hovedstyre der laget har grupper/ avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter». Det siste er spesielt viktig å vite når fotballgruppa i et fleridrettslag skal inngå forpliktende kontrakter med samarbeidspartnere, trenere eller utøvere. Oppgaven kan delegeres til en funksjon i særgruppen.

INNKREVING

Innkreving skal alltid gjøres til klubbens bankkonti, fortrinnsvis hovedkontoen. (Unntak dersom økonomiansvarlig har gitt beskjed om annen konto til spesielle formål.)

Det skal aldri brukes private bankkonti tilhørende styremedlemmer, lagledere mv.

Klubbhåndbok

Beskrivelse

Hensikten med klubbhåndboka er å gi overordnede rammebetingelser og retningslinjer for klubbens drift og aktivitet. Gjennom klubbhåndboka vil det være enklere å lede i klubbhverdagen, og den vil være et oppslagsverk ved behov. Klubbhåndboka vil gjøre det enklere å vite hva man skal forholde seg til, slik at man kan unngå diskusjoner om hvordan ting skal gjøres. Det vil også være enklere å rekruttere frivillige som skal ta over oppgaver for andre, når man vet hva man skal gjøre.

I klubbhåndboka skal man blant annet finne oversikt over klubbens visjon, verdisett og intensjoner klubben skal drives etter, målsettinger, organisering og funksjonsbeskrivelser. Klubbhåndboka er således en viktig del av klubbens kultur og miljø.

Klubbhåndboka er til bruk for trenere, lagledere/oppmenn, lagkontakter, styremedlemmer og eventuelt andre med en eller flere funksjoner i klubben, samt foresatt/foreldre.

Malen for klubbhåndboka gir knagger for å utvikle en egen klubbhåndbok i henhold til kriteriene for kvalitetsklubb på nivå 1. Som hjelp til å utvikle klubbhåndboka finner dere en veileder. I verktøykassa finner dere ulike hjelpemidler for å utvikle deres egen klubbhåndbok.

Klubben skal ha en klubbhåndbok i henhold til NFFs mal for nivå 1

Veiledning

Utarbeidelse av klubbhåndbok krever tid og bred involvering av sentrale ressurser i klubben. Den må bygge på opparbeidede erfaringer som er tilpasset klubbens aktivitetsnivå.

Etabler gjerne en liten prosjektgruppe som har hovedansvaret for å gjennomføre arbeidet. Det er en stor utfordring å avgrense omfanget. Det er derfor viktig å få struktur på det som er viktigst å dokumentere, og deretter utvikle klubbhåndboka over tid.

Klubbhåndboka bør vedtas av styret og ikke på årsmøtet. Da kan den oppdateres i løpet av året.
Håndboka bør ligge på klubbens hjemmeside. Da kan innhold publiseres fortløpende – uten å vente på at alle områder er ferdigbehandlet.

Denne veiledningen skal være til hjelp for å lage en klubbhåndbok. Innholdet i veilederen dekker områder som de fleste klubber har nytte av å presisere, dokumentere og samle på ett sted som skal være lett å finne. Veilederen er en veiledende beskrivelse av områder som klubben velger fra. For at håndboka skal bli et godt hjelpemiddel må klubben fjerne innhold som ikke er aktuelt for deres klubb, og legge til egne regler, rutiner og maler.

Verktøykassa for klubbhåndbok gir knagger, hjelpemidler og veiledning for utvikling av klubbhåndbok.

En klubbhåndbok skal inneholde følgende:

  1. Klubbens visjon og mål
  2. Klubbens verdigrunnlag
  3. Klubbens lover
  4. Klubbens organisering
  5. Lagets organisering
  6. Klubbdrift/rutiner
  7. Økomomi – plan for økonomistyring
  8. Informasjon/kommunikasjon
  9. Rekrutteringsplan
  10. Utdanning/Kompetanse

Verktøykasse

FIKS

Beskrivelse

Alle klubber må forholde seg til NFFs administrative datasystem FIKS. Dette er et viktig IT-verktøy som er ment å forenkle klubbhverdagen ved å gjøre det enklere for klubben å utføre viktige administrative arbeidsoppgaver. 
Klubben skal benytte FIKS for å sikre at spillere er forsikret, trenere har riktig kompetansenivå, kan melde på lag i serier, registrere kamprapporter, involvere frivillige til å påta seg nødvendige klubb- og lagroller og ikke minst skal FIKS være et styringsverktøy for å bli/være en ”Kvalitetsklubb”.
For å bli ”Kvalitetsklubb nivå 1” må klubben ha én person som innehar rollen FIKS-ansvarlig.

Klubben skal ha en person som er FIKS-ansvarlig

Veiledning

Rollen ”FIKS-ansvarlig” har følgende hovedansvarsområder:

  1. Forankring – påse at klubbens ledelse til enhver tid kjenner til alle påkrevde FIKS-oppgaver.
    Dette er viktig slik at ledelsen kan legge dette inn i arbeidsbeskrivelser som klubben jobber etter, og dermed legge til rette for at FIKS blir en naturlig del av klubben. Forankring er også viktig for at klubben skal kunne se at FIKS faktisk gjør at klubbhverdagen blir enklere.

  2. Brukeradministrasjon – påse at klubben til enhver tid har personer i klubben med nødvendige ”tilganger” til FIKS. Behovet vil variere, men klubben skal ha følgende tilganger til:
    a) To personer i administrasjonen med rettighet som ”Klubbadministrator”
    b) Alle lagledere (kontaktpersoner) som skal registrere elektroniske kamprapporter med rettighet som ”Klubbruker”

    Klubbens krets er ansvarlig for å opprette brukere innunder punkt a).

    Brukere med rettighet som ”Klubbadministrator” er ansvarlig for å opprette brukere innunder punkt b).

  3. Brukeropplæring – påse at personer med tilgang til FIKS innehar riktig kompetanse til å utføre påkrevde oppgaver. Dette gjøres i samarbeid med klubbens kretskontor.

Verktøykasse

Kvalitetsklubbansvarlig

Beskrivelse

Kvalitetsklubbkonseptet er en av klubbene sine viktigste utviklingsarenaer. Her legges grunnlaget og det solide fundamentet som gjør at NFF sentralt sammen med krets kan legge til rette for videre utvikling sammen med klubbene. Klubbene jobber seg gjennom kriteriene i prosessen for å bli sertifisert og holder etter dette tak i rammeverket i årlige oppfølgingsrutiner for å forbli en kvalitetsklubb. For å holde tak i prosess og årlig oppfølging trenger klubben en eller flere dedikerte personer som har dette ansvaret.

Klubben skal ha en person som er ansvarlig for kvalitetsklubb

Veiledning

Hensikten med å etablere denne rollen er å sikre klubben sitt fokus og kvaliteten på de grunnleggende oppgavene som ligger til konseptet. Når man skal etablere nye maler, planer og jobbe med utviklingsprosesser over tid samtidig som man skal drifte aktiviteten i klubben krever dette at noen holder overordnet oversikt. I prosessen med å bli kvalitetsklubb har man tett oppfølging av krets. Som kvalitetsklubb gjelder nye rutiner for oppfølging og klubben skal etterleve de nye malene, planene og drive aktivitet med kvalitet. Kvalitetsklubbansvarlig holder overordnet tak i konseptet og følger opp og kommuniserer konseptet med klubbens aktive, medlemmer og frivillige.

Kvalitetsklubbansvarlig skal:

  • Ha inngående kunnskap om konseptet og være pådriver for å kommunisere hva Norges Fotballforbund legger i god kvalitet i klubbens planverk i praksis.
  • Være klubbens overordnede kontaktperson mot krets og forbund på spørsmål knyttet til konseptet.
  • Følge opp de standarder som er satt i systemet med tanke på implementering og etterlevelse av klubbens verdiarbeid i praksis.
  • Sette kvalitetsklubbkonseptet på agendaen til styret slik at man etterlever de retningslinjene som er lagt
  • Følge opp og utbedre eventuelle avvik fra kriteriesettet.
  • Være ansvarlig og pådriver for gjennomføring av egenmelding

Det vil være naturlig at personen med denne rollen sitter i styret. I prosessen med å bli kvalitetsklubb vil noen ha behov for å skille mellom den personen som har overordnet ansvar og den som utfører de oppgavene som ligger i rapportering i FIKS. Dersom man har dette behovet for å skille rollene skal denne oppnevnes i FIKS under rollen kvalitetsklubb admin.

 

Kompetanse

Skriv ut kapittel

NFF har en rekke utdanningstilbud. Det er avgjørende for de tillitsvalgte får tilgang til den kompetansen vervet krever. Bedre kvalifiserte tillitsvalgte gir bedre fotballaktivitet for barn og ungdom. Det er et mål for oss at utdanningen så langt det er mulig tilbys i klubbens nærmiljø. En kvalitetsklubb har god kompetanse i nøkkelrollene.

Lederkompetanse

Beskrivelse

Lederkompetanse er et nøkkelord for god styring av en klubb. Mange har erfaring fra lederjobber i sine private jobber, noen har lederutdanning og noen har liten eller ingen erfaring som ledere. Alle kan gjøre en god jobb som leder av en fotballklubb. NFFs lederutdanningsstige sikrer at den frivillige får fotballspesifikk lederkompetanse og får nødvendig ballast til å håndtere de utfordringene en vil møte i sin rolle.

NFFs lederkurs inneholder sentrale kompetanseområder for ledernivået i en klubb. Her er flere års erfaring samlet og framstilt for ledelsen i en klubb. Kompetansen man tilegner seg, sikrer en mer interessant arbeidshverdag for den frivillige med økt forståelse for lederrollene.

Flertallet i klubbens styre skal ha NFFs leder 1-kurs

Mal/veiledning

Under utviklingsområdet «kompetanse» i kvalitetsklubb nivå 1, ligger det to kriterier: lederkompetanse og trenerkompetanse.

For at klubben så tidlig som mulig i prosessen skal få forståelse, oversikt og eierskap til dette kompetansekravet, skal klubben utvikle en kompetanseplan, etter en gitt nasjonale norm. I prosess for å bli kvalitetsklubb skal kompetanseplanen gjennomgås allerede på første møte mellom klubb og veileder, og bør være en av de første oppgavene klubben tar tak i. Når man har blitt kvalitetsklubb skal dette verktøyet brukes aktivt hvert år slik at man har den nødvendige kontroll og oversikt som kreves.

Kompetanseplanen er todelt.

  1. Den er et arbeidsverktøy for å lage en god plan for skolering i klubben for å sikre at kompetansekriteriene i kvalitetsklubb oppnås.
  2. Kompetanseplanen gir en nyttig og viktig oversikt over hvilken kompetanse som finnes i klubben totalt sett, uavhengig av kvalitetsklubbkriteriene.

Dette blir med andre ord et nyttig arbeidsverktøy som gjør det lettere å holde oversikt over hvilken kompetanse som finnes i klubben, samt lage en plan for fremtidig skolering av ledere med manglende kompetanse.
I tillegg til den formelle kompetansen skal kretsen levere møteplasser for kvalitetsklubbene. Dette skal være møteplasser som er med på å videreutvikle og underbygge den kompetansen som befinner seg i klubbene og hvor sentrale elementer av NFF kvalitetsklubb er tema.

Verktøykasse

Trenerkompetanse

Beskrivelse

Trenerkompetanse er et av NFFs viktigste satsingsområder. Dyktige trenere er avgjørende for kvaliteten på aktivitetene. En god trener er både en god leder og har fotballfaglig innsikt. En kvalitetsklubb har satt utdanning av trenere i system.

NFFs trenerstige er NFF Grasrottreneren, UEFA B-lisens, UEFA A-lisens og UEFA Pro-lisens.

NFFs to introduksjonskurs, barnefotballkvelden og ungdomsfotballkvelden er lavterskeltilbud med formål om å gi et minimum av fotballfaglig innsikt. Kursene er på fire timer, bestående av to timer teori og to timer praksis. For å bli kvalitetsklubb må samtlige lag ha en trener med dette kurset.

NFF har en klar målsetting om å øke kravet til å ha gjennomført ett av delkursene i NFF Grasrottreneren for trenere i barnefotballen. Inntil videre er ikke dette er krav i kvaltetsklubbsystemet, men en sterk oppfordring. (enkelte kretser vil ha NFF Grasrottreneren delkurs 1 eller 2 som krav til trenerkompetanse)


– BARNEFOTBALL (6-12):

  • En trener pr. lag med minimum barnefotballkvelden
  • En trener pr. årskull med minst ett delkurs fra NFF Grasrottreneren


– UNGDOMSFOTBALL (13-19):

  • En trener pr. lag med ungdomsfotballkvelden
  • En trener pr. årskull med NFF Grasrottreneren

Klubbens trenere skal ha kompetanse

 

Mal/veiledning

Under utviklingsområdet «kompetanse» i kvalitetsklubb nivå 1, ligger det to kriterier: lederkompetanse og trenerkompetanse.
For at klubben så tidlig som mulig i prosessen skal få forståelse, oversikt og eierskap til dette kompetansekravet, skal klubben utvikle en kompetanseplan, etter en gitt nasjonale norm. I prosess for å bli kvalitetsklubb skal kompetanseplanen gjennomgås allerede på første møte mellom klubb og veileder, og bør være en av de første oppgavene klubben tar tak i. Når man har blitt kvalitetsklubb skal dette verktøyet brukes aktivt hvert år slik at man har den nødvendige kontroll og oversikt som kreves.

Kompetanseplanen er todelt.

  1. Den er et arbeidsverktøy for å lage en god plan for skolering i klubben for å sikre at kompetansekriteriene i kvalitetsklubb oppnås.
  2. Kompetanseplanen gir en nyttig og viktig oversikt over hvilken kompetanse som finnes i klubben totalt sett, uavhengig av kvalitetsklubbkriteriene.

Dette blir med andre ord et nyttig arbeidsverktøy som gjør det lettere å holde oversikt over hvilken kompetanse som finnes i klubben, samt lage en plan for fremtidig skolering av ledere med manglende kompetanse.

I tillegg til den formelle kompetansen skal kretsen levere møteplasser for kvalitetsklubbene. Dette skal være møteplasser som er med på å videreutvikle og underbygge den kompetansen som befinner seg i klubbene og hvor sentrale elementer av NFF kvalitetsklubb er tema.

Verktøykasse

Samfunns- og verdiarbeid

Skriv ut kapittel

Verdiarbeidet er sentralt i NFF Kvalitetsklubb. Verdisett og Fair play skal prege all aktivitet i klubben. Trygge rammer for våre aktive er et felles ansvar. Klubben må sørge for at viktige rutiner som politiattester er ivaretatt. Gjennom klubbens aktivitet er det gode muligheter til å sette samfunnsutfordringer på agendaen som f.eks. rusforebygging, trafikksikkerhet og doping.

Verdisett

Beskrivelse

For en kvalitetsklubb er det viktig å tydeliggjøre et sett av grunnleggende verdier for klubben som skal gjelde
for både aktive og tillitsvalgte. Disse verdiene beskriver hvordan man ønsker å ha det. Verdiene skal hjelpe til
å skape et godt klubbmiljø hvor man tar godt vare på hverandre og behandler hverandre med respekt. Verdiene
danner grunnlaget for god oppførsel og gode holdninger og hjelper klubben i å fremstå slik klubben ønsker
i alle sammenhenger, uansett om det gjelder på trening, møter eller på ulike konkurranser. Verdigrunnlaget
hjelper også klubben til å ta gode beslutninger i hverdagen.

Det er viktig at klubben baserer sin aktivitet og drift på fotballens verdigrunnlag.

NFF har laget en veileder til klubben som kan brukes i utarbeidelsen av klubbens eget verdisett.

Klubben skal basere sin drift og aktiviteter på fotballens verdigrunnlag og utarbeide et eget verdisett

Veiledning

Mål

At alle som er opptatt av fotball; spillere, trenere, ledere, dommere, foreldre, besteforeldre, publikum, sponsorer og media bidrar til å ta vare på fotballens grunnleggende verdier.

Innhold

I norsk fotball har vi i mange år hatt en visjon om å skape fotballglede, muligheter og utfordringer for alle.

«Mes que un club» – mer enn en fotballklubb – står det med store bokstaver på Barcelonas hjemmebane, «Nou Camp». Med nedfelte visjoner, verdier og strategier har Barca bestemt seg for hvem de er og hvordan de skal ha det, de har gjort klubben til sjef! Kan det ha en sammenheng med resultatene på banen også?

Verdiene er grunnmuren i klubben, fundamentet for alt som skjer.

  • Verdier påvirker holdningene våre.
  • Holdninger uttrykkes gjennom adferd.
  • Klubbens verdier danner grunnlaget for omdømme og stolthet.

Fotball har en fantastisk evne til å samle folk på tvers av skillelinjer som ellers kan virke som uoverkommelige kløfter. Det er utvilsomt en av de grunnleggende årsakene til at fotball er verdens største idrett!

Fotballen skal preges av respekt og likeverd og skape trivsel og glede for alle som deltar. Gode holdninger og god fremtreden oppnås gjennom utdanning og eksempelets makt. Derfor må alle som er opptatt av fotball, bidra til å ta vare på fotballens grunnleggende verdier.

Fotballens verdigrunnlag

Barne- og ungdomsfotballen bygger på tre pilarer som sammen danner verdigrunnlaget for fotballen, på og utenfor banen. Fotballens verdigrunnlag er direkte avledet fra idrettens grunnverdier og gir retningen for hvordan spillere, lag, trenere, lagledere, foreldre og klubb samhandler i hverdagen.
Styret har et ansvar for å få på plass et verdigrunnlag i klubben og å legge til rette for at menneskene i organisasjonen kan følge disse verdiene.

Er «klubben» et særidrettslag? Hvis ikke er det viktig å forholde seg til hovedlagets verdisett, da aktiviteten må være i tråd med det idrettslaget har vedtatt på årsmøtet. I så tilfelle vil det være lurt å liste opp hovedlagets verdisett og deretter fotballgruppas verdisett.

Verktøykasse

Hjemmekamper

Beskrivelse

For å skape gode rammer rundt alle barne- og ungdomskamper i klubbens regi, både seriekamper og turneringer, skal klubbens hjemmekamper gjennomføres etter NFFs retningslinjer og Fair play-kriterier.

Klubbens hjemmekamper skal gjennomføres etter NFFs retningslinjer

Veiledning

Å spille kamper er et høydepunkt for både store og små. NFF ønsker at kampene foregår innen rammer som gir gode opplevelser for alle involverte – både spillere, trenere, foreldre og dommere. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan klubben skal skape gode rammer rundt alle barne- og ungdomskamper i klubbens regi, både seriekamper og turneringer.

Klubben bør sette sin ære i at det skal være gøy for motstanderne å komme på besøk, og det primære er de involverte, men det vil også styrke klubbens omdømme at man blir kjent for å ha gode rammer rundt kampene.

Kampverten spiller en sentral rolle i arrangementet og er klubbens ansikt utad i kampsammenheng.
Oppgaven som kampvert kan gjøres på omgang blant foreldrene, og retningslinjene gjør dette til en konkret og overkommelig oppgave.

Turneringer er omfattende arrangementer, og med kampverter på plass vil besøkende lag føle seg ivaretatt, og det vil også øke sannsynligheten for at gjestende lag kommer igjen til neste år.

Fair play-møtet i forkant av kampen er et viktig element som gjør at lagledere og dommere blir kjent, blir enige om fortolkning av regler og rammer for kampen. Det medfører også at terskelen for munnbruk og ufinheter heves – og da blir det en bedre kamp for alle.

Formaliteter varierer fra krets til krets, og det er viktig at klubben har tydelige rutiner for merking av baner, håndtering av dommerregninger og – ikke minst – at spilleregler og kampreglement er tilgjengelig.

Verktøykasse

Retningslinjer barn og ungdom

Beskrivelse

NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen er tuftet på vår visjon og våre aktivitetsverdier eksplisitt uttalt i Handlingsplanen 2012 - 2015. Disse bygger på Idrettens barne- og ungdomsbestemmelser. Våre retningslinjer er normative som betyr at de er retningsgivende for aktiviteten på, rundt og utenfor fotballbanen.

Mer om dette i Barnefotballens verdigrunnlag («Flest mulig - lengst mulig - mest mulig») og i NIFs retningslinjer for barn og ungdom.

Under har vi tatt for oss de viktigste «dilemmaer» våre spillere, trenere, ledere, foreldre og kvalitetsklubber møter i praksisfeltet. Og følgelig hvordan medlemmer av NFFs kvalitetsklubber skal forholde seg til disse.

Klubben skal dokumentere at aktiviteten følger NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball

Veiledning

Om å være i forkant: KOMMUNIKASJON
Ryddig og tilstrekkelig kommunikasjon «i forkant» innad i klubb, mot foreldre/foresatte og spillere er det viktigste grepet for å ha gode fungerende kjøreregler på og mellom årstrinn. Denne kommunikasjonen skal være basert på retningslinjer i Klubbhåndbok og Sportsplan. Den beste kommunikasjonskanalen er på foreldre-/foresattemøter og spillermøter i forkant og underveis i sesongen. 
Det motsatte: Kommunikasjon «i det lukkede rom» eller «vi – har – bestemt – kommunikasjon» øker sjansene for misforståelser, «reparasjonsmøter» og et dårligere klima i og rundt lagene.

SPILLETID I BARNEFOTBALLEN
I barnefotballen skal alle spillerne i kampen ha tilnærmet lik spilletid. Det beste grepet fra klubben er å melde på flest mulig lag på årstrinnet. NFF anbefaler en spilletropp på:

  • Fem spillere i treerfotball
  • Sju spillere i femmerfotball
  • Ti spillere i sjuerfotball

Mer om dette i Barnefotballbrosjyren.

SPILLETID I UNGDOMSFOTBALLEN
I ungdomsfotballen skal alle spillerne ha mye spilletid. Til tross for at poeng deles ut, skal lagledelse ha et større trivsels- og utviklingsfokus enn et resultatfokus. Å kunne ha visjonen «Lengst mulig – best mulig» samtidig er en forutsetning for en kvalitetsklubb.

Ungdomsspillere som møter til kamp, bør være på banen i minst halvparten av kampen. Grepene for å få dette til er:

  • Melde på flest mulig lag på årstrinnet.
  • Kretsen benytter seg av «antilagsordning» slik at klubbene kan melde på nok lag på samme årstrinn til tross for «snaut» med spillere.
  • Årstrinnet er dyktig til, om mulig, å ha et differensiert kamptilbud der det ikke er vanntette skiller mellom lagene.
  • Klubben, sammen med årstrinnet, er dyktig til å velge rett nivå i seriespill. Jevnbyrdige kamper gjør det lettere med mye spilletid for alle.
  • Coaching og innbytte knyttet til stilling i kamp er avgjørende for at alle gis mulighet til mye spilletid.
  • Lagledelsen prøver hele tiden å ha spillerne på benken sitt perspektiv: En fotballspiller som stadig sitter på benken, er ingen lykkelig fotballspiller.

DIFFERENSIERING I BARNE- OG UNGDOMSFOTBALLEN
Hospitering handler om å gjennomføre positiv forskjellsbehandling. Å behandle alle fotballspillere likt, utsette dem for nøyaktig samme utfordringer og for den nøyaktig samme
aktiviteten, krever at spillerne lærer på samme måte og med samme hastighet. Spillerne modnes og lærer i ulikt tempo. Derfor må de påvirkes ulikt på trening og etter hvert i kamp.

Vi slår imidlertid fast at faste løsninger på differensiering der de samme utvalgte spillerne alltid er sammen, er en seleksjonspraksis.
Mer om differensiering i «Flest mulig – best mulig – lengst mulig».

HOSPITERING
Hospitering er et eksempel på differensiering der spillere i perioder får trene og spille i høyere aldersklasse i tillegg til sitt opprinnelige årstrinn. Interne retningslinjer for hospitering i klubb skal finnes i Sportsplanen.
Mer om Hospitering i «Mal for Sportsplan».

TOPPING AV LAG
Topping av lag i barnefotballen innebærer at:

  • Utvalgte spillere etter «nivå» pr. dato danner 1., 2. og 3. lag
  • og /eller spillere får spille vesentlig mer enn andre.

Dette skal ikke forekomme i barnefotballen.
Mer om dette i «Flest mulig – lengst mulig – best mulig.»

JEVNBYRDIGHET I KAMP I BARNEFOTBALLEN
Lagsammensetning skal ta utgangspunkt i prinsippet om jevnbyrdighet. En skal ha mest mulig jevnbyrdige lag innad på årstrinnet og søke å finne rett nivå i seriespill ut fra fjorårets erfaringer. Dette øker sannsynligheten for tette og jevne kamper som blir en kamparena for gode opplevelser og utvikling. Les mer om jevnbyrdighet i kamp i «Jevnbyrdighet i seriespill».

REISEBESTEMMELSER I BARNE- OG UNGDOMSFOTBALLEN
Den overordnede målsetting ved deltakelse i cuper og turneringer er å styrke miljøet og samholdet i laget, og samtidig gi et godt sportslig tilbud som er med på å utvikle både laget, årstrinnet og spillerne. En kvalitetsklubb har trenere og ledere som forholder seg til NFFs reisebestemmelser. Les mer om reisebestemmelser i «Reisereglement i turneringer».

TRENERROLLEN OG TRENERVETT
Treneren er den viktigste voksenpersonen for barn og ungdom i fotballivet. Dels skal treneren gjennomføre trygge og utviklende treninger. Dels skal treneren være kampleder for gode opplevelser. Treneren er nøkkelen for «Flest mulig – lengst mulig – best mulig». Trenerrollen krever kompetanse om fotballen, relasjonelle ferdigheter og trenervett. 
Les mer om trenerrollen i «Trenervett».

FORELDREVETT
Et godt klima på og utenfor banen fordrer gode relasjoner mellom klubb, tillitsvalgte og foreldregruppa. En kvalitetsklubb har positivt fokus på foreldregruppa. Foreldregruppa må også være sitt ansvar bevisst i sin rolle som fotballmamma eller -pappa.
Les mer om foreldrevett i «Trenervett».

Verktøykasse

Verdimøte

Beskrivelse

En kvalitetsklubb er avhengig av at de grunnleggende verdier og retningslinjer er forankret hos alle på alle nivåer. Klubben skal derfor avholde årlige møter på alle nivåer i klubben for å sikre dette, og målgruppene er trenere/ledere, spillere og foreldre. På denne måten vil man sikre at medlemmene er godt kjent med og støtter opp om klubbens virksomhet.

Det årlige møtet skal omhandle:

  • Klubbens verdigrunnlag
  • NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball
  • Fair play
  • Trygge rammer 

Klubben skal avholde et årlig møte om verdier, retningslinjer, Fair play og ett tema fra «trygge rammer»

 

Veiledning

Det er mange nye mennesker som kommer inn i en klubb hvert år, og gjennom årlige møter der de grunnleggende elementer tas opp, sikrer man en felles forståelse, og mange diskusjoner vil kunne
unngås gjennom sesongen. 

Styret sørger for at møtene er i klubbens årshjul og bestemmer hvem som holder møtene på hvert nivå.

Møtene har fire elementer:

Klubbens verdigrunnlag
Visjoner, verdier og evt. generelle føringer presenteres og tydeliggjøres om hvordan dette nedfelles i praksis i hverdagen.

Retningslinjer
NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball presenteres, og det vises hvordan dette implementeres på klubbens ulike nivåer. Klubben velger selv hvilke temaer som skal fokuseres på fra år til år – og det kan variere fra lag til lag utfra hvilke utfordringer man har eller evt. kan komme til å møte. Verktøykassen inneholder forslag til temaer med linker til underlagsdokumenter.

Fair play
Fair play handler om overordnede verdier, hvordan vi behandler og omgås andre mennesker, symbolisert gjennom Fair play hilsen på fotballbanen.

Styret er ansvarlig for at Fair play er forankret i klubbens verdigrunnlag og blir ivaretatt i klubbens hverdag:

  1. Skal oppnevne en Fair play-ansvarlig som implementerer klubbens strategi.
  2. Skal sikre at Fair play er et årlig tema i alle fora og på alle nivåer. Målgrupper er ledere, trenere, foreldre og spillere.

Trygge rammer
Klubben velger ut minst ett nytt tema hvert år. Egne retningslinjer utarbeides og presenterts på det årlige møtet. Repetisjon av allerede presenterte temaer skal med hvert år.

 

Verktøykasse

Politiattest

En politiattest inneholder opplysninger om en person for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere er ilagt forelegg/dømt for brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser.

Veiledning

Hva er en politiattest?
En politiattest inneholder opplysninger om en person for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere er ilagt forelegg/dømt for brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser. I Norge utstedes politiattest for den periode vedkommende har vært registrert bosatt i landet. For utlendinger med forholdsvis kort botid i Norge, vil derfor attesten være av begrenset verdi idet den kun dekker vandelen i et avgrenset tidsrom.

I fleridrettslag er det hovedstyret som har det formelle ansvaret, men i praksis vil fotballavdelingens styre ha et oppfølgingsansvar.

Styret skal:

  • Implementere retningslinjene i klubbens planverk.
  • Oppnevne en person og en vararepresentant som er ansvarlig for politiattest.
  • Avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige/mennesker med utviklingshemming. Det skal gjøres kjent når en stilling eller aktivitet krever fremvisning av politiattest.
  • Ikke gi oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige/ mennesker med utviklingshemming til personer som ikke fremviser politiattest eller som har anmerkninger på attesten.
  • Gjøre retningslinjene kjent for medlemmer, ansatte og tillitsvalgte.
  • Informere om ordningen på idrettslagets hjemmeside, hvor det også skal fremgå navn og kontaktinfo på personene som skal håndtere ordningen i klubben.

Den styreoppnevnte skal informere aktuelle personer om at de må ha politiattest og følge denne prosedyren:

  1. Den styreoppnevnte skal sørge for at bekreftelesattesten blir utarbeidet.
  2. Attesten fremvises for den styreoppnevnte, men beholdes av søkeren.
  3. Den styreoppnevnte registrer at attesten er fremvist og dato for fremvisningen. Dette registeret skal ikke fremvises andre i klubben. Klubben rapporter til idrettskrets og fotballavdelingen til fotballkretsen, men da kun en oversikt over antall verv som krever politiattest og hvor mange av disse som har gyldig attest. Navn og opplysninger om attesten skal ikke gis videre til noen.

Oppdatert oversikt over antall verv og politiattester fremlegges styret for hvert år i januar og styret protokollfører at listen er fremlagt og godkjent.

"Klubben skal bekrefte at alle med relevante verv har levert gyldig politiattest."

Hvem omfattes av ordningen?

I frivillige organisasjoner hvor det er krav om politiattest, skal denne innhentes og fremvises før personen starter i sitt verv. Etter fremvisning kan ikke organisasjonen rutinemessig kreve ny politiattest fra en som fortsatt har samme stilling/verv. Organisasjonen kan kreve ny politiattest hvis dette dreier seg om nytt verv eller endrede arbeidsoppgaver. Frivillig organisasjon må da utstede ny bekreftelse på dette.

Ordningen omfatter alle ansatte og frivillige over 15 år som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Ordningen omfatter også dommere og dommerveiledere. For å få autorisasjon som dommer eller dommerveileder må man forevise gyldig politiattest uten anmerkninger.

”Tillits- eller ansvarsforhold” er ikke klart avgrensede størrelser, men et sentralt element er at det må være en relasjon som strekker seg over tid.

Grunnregelen: Er man i tvil, krever man politiattest.

Fornyelse

NFFs krav er i utgangspunktet at politiattesten fornyes hvert 3. år, men per januar 2023 er det utfordringer med å få ny attest hvis ikke vedkommende har fått nye oppgaver, og inntil en avklaring kommer er politiattesten godkjent selv om den er eldre enn 3 år.

Dersom vedkommende skal utføre en ny oppgave for idrettslaget, har idrettslaget rett til å kreve fremvist en ny attest dersom den nye oppgaven også innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. I så fall er det viktig at idrettslaget i sin bekreftelse til politiet, skriver at vedkommende skal utføre en ny oppgave som krever politiattest. Nye oppgaver vil være å bytte funksjon, eller å bytte lag/gruppe som man er trener eller lagleder for, for eksempel en ny sesong.  En trener i idrettslaget som fungerer i tre år, slipper å be om ny politiattest hver sesong/hvert år, men må søke om ny attest etter tre år.

Selv om idrettslaget har rett til å kreve fremleggelse av ny politiattest hver gang vedkommende skal utføre en ny oppgave, er det likevel ingen plikt til å fremlegge en ny attest med mindre idrettslaget selv ønsker det. NIF har bestemt at denne plikten først inntrer tre år etter utstedelsesdatoen. Da må vedkommende alltid innhente og fremvise ny attest, forutsatt at det foreligger et grunnlag for å innhente.

Idrettslaget har med andre ord rett til å kreve en ny politiattest for hver gang det tildeles en ny oppgave i idrettslaget, men ingen plikt til dette før det er gått tre år.

Verktøykasse

Trygge rammer

Beskrivelse

All aktivitet i fotball-Norge bygger på NFFs verdier trygghet, glede, respekt og likeverd. Aktivitetene skal foregå innenfor rammer der alle opplever trygghet. Det innebærer klare holdninger og bekjempelse av og praksisnære retningslinjer for rusmidler, doping, mobbing, vold, rasisme, trafikksikkerhet, diskriminering og bekjempelse av seksuelle overgrep og trakassering. Trivsel og trygghet er fundamentalt for god sportslig utvikling, og en klubb som har en tydelig kommunisert og gjennomarbeidet holdning og praksis på dette feltet, vil kunne få økt rekruttering, mindre frafall og godt omdømme. En kvalitetsklubb skal velge seg (minst) ett tema årlig og gjøre seg kjent med temaet og utarbeide og implementere retningslinjer for alle aktiviteter i klubbens regi.

Temaene en kvalitetsklubb skal arbeide med er:

  • Eat Move Sleep
  • Seksuelle overgrep og trakassering
  • Doping
  • Alkohol
  • Trafikksikkerhet
  • Kampfiksing og spilleavhengighet
  • Mobbing og rasisme (som inngår i Fair play)
  • Skader og forsikring

Klubben skal velge ut ett tema årlig og gjøre medlemmene kjent med temaet og utarbeide og implementere retningslinjer

Veiledning

Arbeidet med å sikre at aktivitetene foregår innenfor trygge rammer er fundamentalt for en kvalitetsklubb. Det gir klubben et godt omdømme og er viktig for spillernes trivsel, for foreldre som vet at deres barn og ungdom er aktive i gode omgivelser, og for trenere som har klare retningslinjer å forholde seg til og formidle videre.

Klubben bestemmer selv hva som skal innlemmes og prioriteres i «trygghetsreglementet», og NFFs valg av områder er basert på hva som er mest relevant. Enhver klubb må ta utgangspunkt i sine lokale forhold for å avgjøre om også andre områder skal med.

Det er utarbeidet kompetansemateriell samt maler og forslag til rutiner på hvert tema, og NFF har samarbeidspartnere som kan bistå klubbene utfra deres behov.

Den minste delen av arbeidet er å tilegne seg kompetanse og utarbeide retningslinjer, mens den største utfordringen er å implementere dette i den daglige klubbdriften. Eksamen står på treningsfeltet og på overnattingscupen.

Det er viktig – både for klubben selv og for alle medlemmer – at retningslinjene kommuniseres tydelig ut, f.eks. på klubbens hjemmesider.

NFF har utarbeidet et opplegg med kompetanse og veiledninger for alle de nedenstående temaer som vil lette klubbens arbeid.

Eat Move Sleep
Klubben skal ha formidlet kunnskapen om viktigheten av sunt kosthold, nok fysisk aktivitet og tilstrekkelig med søvn og hvile. Og også tilby sunne alternativer i kiosk og ved salg av mat under egne arrangementer.

Seksuelle overgrep og trakassering
Politiattest er lovpålagt og er følgelig med som et eget kriterium i kvalitetsklubbkriteriene. Dette er imidlertid bare ett element, og en helhetlig strategi omfatter både forebygging og en beredskapsplan hvis en hendelse finner sted.
Klubben skal ha gjort seg kjent med NFF/NIFs veiledning om Seksuelle overgrep og trakassering og formidlet dette til trenere og foreldre. Styret skal ha en årlig gjennomgang av retningslinjer og status på politiattester.

Doping
NFF samarbeider med Antidoping Norge, og deres e-læringskurs er gode og nyttige verktøy for å høyne kunnskap og bevissthet om doping. Klubben skal ha fullført Antidoping Norges Ren klubbopplegg.

Alkohol
Klubben skal ha utarbeidet en policy om alkohol og formidlet retningslinjene til trenere og foreldre. Fravær av alkohol er en del av et godt fotballmiljø, og NFF har klare retningslinjer om at miljøet i aldersbes­temte klasser er helt alkoholfritt.

Trafikksikkerhet
Fotballhverdagens mange treninger, kamper, turneringer og møtevirksomhet medfører et betydelig antall kjørte kilometer, både for spillere, ledere og foreldre. En kvalitetsklubb tar ansvar for at all transport i forbin­delse med klubbens aktiviteter skjer på en trygg måte.
Klubben skal ha retningslinjer for trafikksikkerhet og ha formidlet dette til trenere og foreldre.

Kampfiksing og spilleavhengighet
Fotballen har fått utfordringer med både spilleavhengighet og kampfiksing de senere årene. Erfaringene viser at dette er temaer som fotballklubber i Norge må ha et aktivt og bevisst forhold til.
Klubben skal ha kunnskap om kampfiksing og spilleavhengighet, ha formidlet dette til relevante målgrupper i klubben samt ha en beredskapsplan hvis hendelser oppstår.

Verktøykasse

Skader og forsikring

Beskrivelse

Skader er en del av fotballhverdagen, men det er mye klubben kan gjøre for å forebygge skader og hjelpe spillerne på best og raskest mulig måte når en skade er oppstått.
Nøkkelordet er kunnskap som formidles og implementeres i praksis.

Klubben skal informere om NFFs råd for skadeforebygging og forsikringsordninger. NFFs utvidete individuelle forsikring skal være kjent for foreldre og spillere. Alle lag skal ha et førstehjelpsskrin på trening og kamp

Veiledning

Oppvarming med øvelser for skadeforebygging
Oppvarming kan bli nedprioritert i en hektisk treningshverdag med knapp banetid og ivrige spillere. NFF anbefaler oppvarmingsprogrammet Spilleklar som er utarbeidet av Senter for idrettsskadeforskning som fast basis før alle aktiviteter. Treningsøkta.no har en rekke øvelser i kategorien «Sjef over ballen» som egner seg godt som oppvarmingsøvelser.

Verktøykasse

Fair play-ansvarlig

Beskrivelse

Fair play er grunnfjellet i fotballens verdier og skal gjennomsyre alt vi gjør på alle nivåer. Fair play handler om det som skjer på og utenfor banen. For å ha et konstant fokus og systematikk i arbeidet skal klubben ha en plan for Fair play-arbeidet og en ansvarlig for implementering.

Klubben skal ha en Fair play-ansvarlig og vedkommende skal ha en instruks.

Veiledning

Fair play-ansvarlig har det overordnete ansvaret for å koordinere og implementere klubbens Fair play-arbeid på alle lag.

Et godt Fair play-arbeid i klubben avhenger av at målsetting og strategi er forankret i styret. Styret oppnevner en Fair play-ansvarlig og gjør dennes arbeidsoppgaver og ansvar kjent i alle ledd i klubben.

Det er avgjørende at fair play-arbeidet er forankret i hele klubben og at ansvaret for implementering og gjennomføring gjøres i det enkelte lag og ikke er noe som overlates til den Fair play-ansvarlige som bør ha en rådgivende og initierende funksjon.

Det bør følgelig være et tydelig element i sportsplanen, på trenerfora og i de enkelte lag.
Fair play-ansvarlig er klubbens fagansvarlige og er kontaktpunktet i forhold til andre klubber, kretsen og NFF sentralt.

Verktøykasse