Organisasjonskart
Beskrivelse
Strukturerte og bevisste klubber gir nok og positive tillitsvalgte, godt omdømme, trivsel, en solid organisering og bedre og flere fotballspillere.
En tydelig klubbidentitet styrker klubbfølelsen og forenkler klubbdriften. Tilhørighetsfølelse gir engasjement, eierforhold og ønske om å bidra.
En hensiktsmessig organisering og tydelige rollebeskrivelser fører til varige rammeverk som gjør det atskillig enklere å fungere godt sammen mot felles mål. Rekruttering av nye frivillige bør også bli mindre krevende når «ting er på stell».
Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser for de oppgavene som skal løses. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til det enkelte lags funksjoner. Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert og den som skal rekrutteres, kan ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave.
Overordnet bør det etableres en beskrivelse for de enkelte utvalg som klubben har definert. Her bør det komme frem hvilke hovedoppgaver utvalget har ansvar for, hvilke funksjoner som finnes i utvalget og hvem det skal rapporteres til. Videre bør det etableres en arbeidsbeskrivelse for de enkelte funksjoner over hva som er hensikten med tilliggende hovedoppgaver, samt ansvar/rapportering og myndighet.
Klubben skal ha et organisasjonskart med rollebeskrivelser
Veiledning
I en klubb er det viktig å skape en organisering og struktur som sikrer god funksjonalitet. Dette gjøres gjennom kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar.
Det finnes mange organisasjonsmodeller.
Her må en se på hvilke roller/funksjoner som bør bemannes, ut fra klubbens ståsted.
En velfungerende organisasjon er definitivt et av de mest avgjørende virkemidlene for å oppnå de mål som settes.
I henhold til basislovnormen (jfr. NIFs lover, § 11) for idrettslag er en klubb pålagt å ha følgende
funksjoner i styret:
- Leder
- Nestleder
- Minst ett styremedlem
- Minst ett varamedlem
Blant styremedlemmene bør en ha sekretær og økonomiansvarlig.
I tillegg skal et årsmøte velge en valgkomité. Idrettslaget skal også knytte til seg en person som skal revidere regnskapet.
Om idrettslaget må engasjere revisor avhenger av størrelsen på omsetningen.
Det skal velges to revisorer som må være medlemmer av klubben, for klubber med omsetning under fem millioner kroner. (NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser).
For klubber med omsetning over fem millioner kroner skal det engasjeres statsautorisert revisor og velges kontrollkomité med minst to medlemmer. Se NIFs lover på www.idrett.no for mer informasjon.
Alle andre verv er opp til hver enkelt klubb å vurdere. Det handler om hvilke behov en har for å kunne innfri målet om å gi alle spillere et godt fotballtilbud.
Kriteriene på nivå 1 setter krav til klubben om å ha følgende roller på plass:
- Treneransvarlig
- Rekrutteringsansvarlig
- Dommeransvarlig
- Kvalitetsklubbansvarlig
- FIKS-ansvarlig
- Fair play-ansvarlig
Andre viktige roller i en klubb kan være:
- Sportslig leder
- Spillerutvikler
- Utdanningsansvarlig
- Frivillighetskoordinator
- Overgangsansvarlig
- Ansvarlig banedisponering
- Ansvarlig politiattester
Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser av de oppgaver som skal utøves. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til roller rundt det enkelte lag. Da vil personene som innehar disse funksjonene, vite hvilket ansvar de har og hva klubben forventer at de skal gjøre. Funksjonsbeskrivelser utover de lovpålagte vervene bør lages av klubben og vedtas av styret.
Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert. Den som skal rekrutteres, kan da ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave. Det er alltid lettere å si ja til et verv i en klubb dersom rollen er klart definert, konkret og ikke alt for omfattende.
Klubben anbefales å lage et enkelt organisasjonskart hvor det etableres utvalg under styret, som tar seg av konkrete oppgaver ut ifra klubbens visjon, mål, planverk, arrangementer og aktiviteter.
Det er viktig å lage oppgavebeskrivelser/mandat for hvert enkelt utvalg slik at det er lett å ta tak i oppgaven som skal løses, og at det sikres fremdrift og ryddighet rundt driften og klubbens aktiviteter.
Eksempler på nyttige utvalg:
- Trenerforum
- Kioskutvalg
- Turneringsutvalg
- Fotballskoleutvalg
- Fair play utvalg
- Miljøutvalg
- Økonomi/markedsutvalg
Det er viktig at utvalgene på en eller annen måte er knyttet opp mot styret slik at man hele tiden sikrer en helhetlig klubb – klubben som sjef!
Klubbens lov
Klubben skal ha en egen lov basert på NIFs lov og lovnormen for idrettslag som finnes i lovheftet fra NIF. Klubbens lov skal vedtas på årsmøtet og godkjennes av idrettskretsen.
Verktøykasse
Økonomistyring
Beskrivelse
God økonomistyring gir trygghet for klubben og dens tillitsvalgte. Mange frivillige er usikre på hvilke lover som gjelder, og hvilke rutiner klubben har.
Klubben må ha en plan for hvordan midlene forvaltes, hvem som har fullmakt til konti, hvordan håndteres dommerregninger og kjøreregninger etc.
Laglederen rundt det enkelte lag trenger også å kjenne til lovverk og klubbens regler. Det gir trygghet til å påta seg verv at klubben har god struktur og gir informasjon om hva som gjelder av krav.
Klubben skal ha en plan for økonomistyring
Veiledning
I denne veiledningen ligger det sentrale elementer som må tas med når klubben skal lage sin økonomiplan. For å bli NFF Kvalitetsklubb må det lages en plan som er tilgengelig for medlemmene.
For å skape forutsigbarhet i det daglige arbeidet er det vel verdt å ta jobben med å skape gode styringsverktøy. Det er viktig at man er ærlig i budsjettprosessen og ikke blåser opp inntektene etter utgiftene fordi man ønsker å øke aktivitetene, men egentlig ikke har det økonomiske grunnlaget på plass.
Det vil bare forskyve problemer som til slutt rammer klubben hardt, og kanskje ødelegger aktiviteten.
ØKONOMISKE PRINSIPP
Den overordnede økonomistrategi er at drift og investeringer skal være selvfinansiert gjennom inntektsbringende tiltak og egenandeler.
BUDSJETT
Klubben skal hvert år utarbeide budsjett for kommende år. Det budsjetteres på kontonivå, dvs. på et mest mulig detaljert nivå og tilsvarende som i regnskapet (slik at avvik lett kan følges opp). Budsjettet bør alltid baseres på forsiktighetsprinsippet, dvs. at man tar med kun sikre inntekter og tar høyde for alle kjente utgifter.
I breddefotballen er det ofte lite å kutte på kostnadssiden.
Det koster å melde på lag, betale dommere, holde varmen i klubbhuset, måke baner, klippe gress, kjøpe drakter og supplere med nye baller og kjegler.
I tillegg setter medlemmene og deres foresatte stadig høyere krav til både anlegg og aktivitet. Kunstgressbaner skal bygges, trenere skal lønnes. Og når utgiftssiden øker, må inntektene følge med. Ofte gjør de ikke det.
De gamle satsene for kontingent og treningsavgifter blir fraløpt. De tradisjonelle loddlistene er fortsatt viktige, men klubben skriker etter flere og nye inntektskilder.
En viktig oppgave i alle klubber er å stille seg spørsmålene:
- Tar vi oss nok betalt for aktiviteten vi tilbyr?
- Er treningsavgiften på et fornuftig nivå, slik at alle har råd til å være med?
- Hvordan kan vi sette i gang flere prosjekter som samlet gir oss nok inntekter?
Tenk kreativt: Selg utstyr og sesongkort, etabler fotballskole/SFO, søk midler, refusjon, kompensasjon og tilskudd, hent inn egenandeler, øk kiosksalget, glem ikke kakelotterier og bingo, selg en spiller, få med flere sponsorer, tenk arenareklame, let opp dugnadsjobber til lagene, lag en ny utstyrsavtale, lei ut lokaler, øk Grasrotandelen...
Dugnader
I norsk idrett kan ingen tvinges til å delta på dugnad. Idrettslagene kan selvsagt henstille medlemmer og foreldre om å stille opp på dugnad, men deltagelse må baseres på frivillighetsprinsippet.
REGNSKAP
Alle idrettslag er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapet følger i utgangspunktet kontantprinsippet, dvs. at inntekter og kostnader bokføres i den regnskapsperiode (år) der posten har oppstått, men ved større beløp kan det likevel foretas avsetning/periodisering slik at bokføring skjer på ”rett år”.
Klubben har engasjert regnskapsfører som fører regnskapet for klubben. Klubben får regnskapsrapporter kvartalsvis eller etter forespørsel fra styreleder. Regnskapsåret følger kalenderåret.
ØKONOMISTYRING OG KONTANTHÅNDTERING
Gode interne rutiner for økonomistyring og etablerte kontrollrutiner er viktige for en sunn økonomi i idrettslaget. Det er styrets plikt å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysningene.
Kontantinntekter fra kiosksalg, loddsalg mv. skal alltid telles opp av to personer, og oppgjørsskjema fylles ut og signeres av to personer før pengene settes inn på konto (innleveres til banken).
BRUK AV BANKKONTO
Iht. NIFs lov § 2-11(7) skal bankkonti disponeres av to personer i fellesskap, f.eks styreleder og økonomiansvarlig. Ved utbetalinger skal regnskapsbilaget alltid signeres av mottaker.
LAGSKASSE
En av de største utfordringene i de fleste fotballgrupper er oppblomstringen av de såkalte lagskassene. Ofte er det gode tanker bak. Foreldre og driftige trenere skal på cup eller treningsleir, og forslaget om å opprette en lagskonto tas opp på foreldremøtet.
Selv om tankene er gode, reiser lagskassene mange spørsmål for klubbledelsen.
Prinsipielt bør det diskuteres om det er riktig at noen lag i klubben skal kunne vokse seg sterkere og rikere enn andre.
Noen lag har kanskje en ivrig markedssjef blant foreldrene som skaffer både sponsorer og nye bager. Engasjement rundt det enkelte lag er en viktig drivkraft og inntektskilde i alle frivillige idrettslag, men også dette engasjementet må ledes av styret.
Det er klubben som er sjef. Og derfor må også klubben ha en klar struktur på lagskassene for å ha kontroll på lagsaktiviteten i forhold til økonomien.
Det viktigste å fortelle de ivrige foreldrene er følgende:
- Det er ikke lov med private bankkonti til lagskasse i idrettslag.
- All økonomi skal bokføres i klubbens regnskap. Å bruke prosjektregnskap er en hensiktsmessig løsning for å styre pengeflyten til de ulike lagene.
Lagskasse for håndtering av kontanter kan være praktisk for å betale dommere eller for andre små utlegg.
Det anbefales minst mulig kontanthåndtering og at bilag sendes økonomiansvarlig raskt.
REGNINGSBETALING
Klubben sine inngående fakturaer skal attesteres av styreleder før levering til økonomiansvarlig for anvisning og betaling. Dvs. at alle regninger skal signeres av to personer før betaling. Ved refusjoner av kontantutlegg skal det også signeres av to personer før betaling.
BILGODTGJØRELSE / REISEREGNING
Trenere, lagledere, styremedlemmer eller andre som har avtale om å få dekket utgifter til kjøring i forbindelse med oppgaver utført for klubben, plikter å levere godkjente bilgodtgjørelsesskjema før godtgjørelsen utbetales.
ØKONOMISK ANSVAR
NIFs basislovnorm sier følgende: «For avdelinger og gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse. Dette innebærer blant annet at det bare er lagets styre (hovedstyre der laget har grupper/ avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter». Det siste er spesielt viktig å vite når fotballgruppa i et fleridrettslag skal inngå forpliktende kontrakter med samarbeidspartnere, trenere eller utøvere. Oppgaven kan delegeres til en funksjon i særgruppen.
INNKREVING
Innkreving skal alltid gjøres til klubbens bankkonti, fortrinnsvis hovedkontoen. (Unntak dersom økonomiansvarlig har gitt beskjed om annen konto til spesielle formål.)
Det skal aldri brukes private bankkonti tilhørende styremedlemmer, lagledere mv.