Det er gravstille i den store rettssalen i lagmannsretten i Stavanger. Juryen på fem kvinner og fem menn trakk seg tilbake klokken 13. Vi andre aktører har levert fra oss visittkort med telefonnummer til rettsbetjenten, og har ruslet hvileløst rundt i sentrum med mobilen på. Hvor lang tid trenger de på å svare?

Spørsmålet juryen har fått seg forelagt, er om tiltalte, en lørdagsnatt høsten for to år siden, hadde vaginalt samleie med fornærmede til tross for at hun sov og/eller var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av påvirkning av alkohol, voldtektsbestemmelsen i straffelovens § 192 b.

Det var fest og det ble drukket. Han var 18 og hun var 17. Ut på natten gikk de inn på soverommet, kledde av seg og la seg i sengen. Begge var beruset. Under akten «våknet» jenten, ropte stopp og kom seg ut av rommet. Hun tok drosje hjem og neste morgen fortalte hun sin mor om hendelsen. De kjørte til politiet, ga anmeldelse og deretter bar det til voldtektsmottaket. Politiet dro hjem til gutten og hans foreldre. Han ble pågrepet og satt i arresten. Jeg ble kontaktet og møtte gutten på besøksrommet.

Han var i oppløsning, gråt og følte livet hans var over. Ut på søndagen ble han avhørt.

I gamle dager var voldtekt definert som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd. Det typiske var såkalte overfallsvoldtekter.I 2000 kom det inn en ny bestemmelse i straffeloven som skulle fange opp de tilfeller hvor fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av bevisstløshet, søvn eller beruselse. De er populært kalt sovevoldtekter. I fjor offentliggjorde Kripos en nasjonal rapport om voldtekt. Kun 13 prosent av anmeldte voldtekter var overfallsvoldtekter. Cirka 30 prosent er relasjonsvoldtekter, ektefeller/samboere/innad i familien, mens over 40 prosent av voldtektene var relatert til fest. Over 90 prosent av ofrene som ble voldtatt i forbindelse med fest var beruset. Helt klassisk, privat fest, drikking, flørting og inn på rommet.

Den nye bestemmelsen er fornuftig på mange måter, men akk så vanskelig. Er jenten edru nok til å vite hva som skjer og gi sitt samtykke? Og i den vurderingen skal gjerningsmannen ved selvforskyldt rus bedømmes som om han var edru. Ikke enkelt. Ungdom på fest, alle drikker, og i sengen skal en foreta vurderinger i opphisselse og kåtskap som om en er edru. Så vanskelig for voksne mennesker, så nesten umulig for en ungdom som kanskje for første gang øyner muligheten.

Det har vært to vanskelige år for både gutten og jenta. Hun har vært i avhør hos politiet tre ganger. Hun har vært på voldtektsmottaket og avgitt alle slags prøver. Venninner og venner av de to er tatt inn til avhør. Hun sover dårlig, sliter på skolen, og orker ikke være sosial. Foreldrene er knust. Gutten har vært i to avhør, og har fra første stund sagt at, ja, han hadde samleie med henne, men det var jo frivillig. Han trodde hun var med, helt til hun ropte slutt, og da sluttet han jo også. For sent?

Det går rykter om at han er siktet for voldtekt. Et par nære venner støtter han, men fra mange ble det plutselig så stille. Han kvier seg for å gå på skolen, han føler alle ser på han. Smilet og latteren er borte. Foreldrene og søsken kjenner han ikke igjen. Han er innom meg både med sine foreldre og alene. Jeg prøver å trøste. Jeg sier jeg skal stå på for han, gjøre mitt ytterste, og føler at ansvaret blir for stort. Hva er sannsynligheten for at han blir dømt, spør hans mor og far? Jeg tør nesten ikke svare. Hva får han om han blir dømt, spør de? Det tør jeg i alle fall ikke svare på, men jeg må, og ser dem inn i øynene og svarer fire år.

Mobilen ringer. Vi har sittet på en kafé og gått tur i gatene rundt tinghuset. Det er ikke så lett å holde samtalen i gang. Nede i gaten så vi bistandsadvokaten med jenta og hennes foreldre. Det er rettsbetjenten som ringer. Hallo Lea, nå er juryen klar, dere må komme.

Juryen har vært i rådslagningsrommet i to timer. Foreldrene lurer på om det er et godt eller dårlig tegn? Jeg vet ikke.

Vi står i sorte kapper, de tre fagdommerne, aktor, bistandsadvokaten og jeg. Gutten står ved siden av meg. Jenta ved siden av sin advokat. På tilhørerplassene, to vettskremte foreldrepar.

Juryen kommer inn. Dommeren ber alle sette seg, og spør ordføreren i juryen om de har kommer fram til en kjennelse. Det har de, og ordføreren reiser seg. Jeg får ikke puste. «Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på det spørsmålet som er stilt: Ja med flere enn seks stemmer»

Jeg legger en arm rundt guttungen, han svimer nesten av. Hadde det vært fotballkamp hadde jeg ropt høyt og protestert på avgjørelsen. Det er ikke fotballkamp. Jeg er «profesjonell» og det er kun snakk om å holde masken. Vi hører hulk fra guttens foreldre.

Forstår du hva kjennelsen innebærer, spør Lagmannen, og gutten hvisker et knapt hørbart ja.

Det blir en liten pause, partene prosederer. Aktor skal ha fire år. Bistandsadvokaten 150.000 i erstatning. Jeg gjør det jeg kan, men det er blitt standardisert dette, og de får det de ber om.

To unge mennesker har fått ødelagt sin ungdomstid. Jenta har sitt å slite med. Gutten også, og han skal inn og sone. Han er nettopp kommet inn på høyskolen, og må takke nei til plassen. Han ser verden rase.

Hadde jeg hatt kapasitet skulle jeg møtt opp på hver eneste ungdomsskole og videregående skole på Haugalandet og holdt foredrag og advart både jenter og gutter! Jeg vet ikke om det hadde hjulpet.

Men jeg føler behov for å rope et varsko og gi et råd til ungdommen: « Pass på hverandre!»

Red. anm.: Erik Lea opplyser at det er gjort grep for at hendelsene beskrevet i teksten ikke er direkte igjenkjennbare. Beskrivelser er hentet fra mer enn én sak