Foto: Jan Ivar Hansen-Bergli/Skjetten Svømming
Foto: Jan Ivar Hansen-Bergli/Skjetten Svømming

Hvordan skape idrettsglede for ALLE?

Idrettens visjon er «Idrettsglede for alle». Denne visjonen er og skal være krevende. Den betyr blant annet at alle barn og unge skal kunne delta i idrett uavhengig av familiens økonomi. Slik er det ikke i dag. Derfor er dette et prioritert arbeidsområde i idretten, og jeg går ut fra at kommunene deler vår prioritering i å få alle med. Løsningene for å få alle med ligger i et godt samarbeid mellom kommunene og idretten lokalt.

Gratis idrettsanlegg for barn og unge. Rammevilkårene som kommunen gir påvirker hvor tilgjengelig idretten er, og gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og ungdom er noe av det viktigste kommunene kan bidra med.

Forpliktelser: Norsk idrett har forpliktet seg til å begrense og redusere kostandene i idretten og det ligger føringer for arbeidet mot økonomi som barriere både i Idrettspolitisk Dokument og i Utviklingsplanen for barne- og ungdomsidrett. Den enkelte idrett må kartlegge de økonomiske barrierene i sin idrett, og sammen med sine idrettslag se på hvordan kostnadene kan begrenses. Hva må utøvere ha av utstyr? Kan noe av utstyret gjenbrukes eller lånes ut av idrettslaget? Hvor mange konkurranser og samlinger må utøveren delta på? Hvor langt må utøveren reise? Hvilke barn og unge har sluttet på aktiviteten i det siste – og er økonomi grunnen til dette? Idrettskretser skal informere om og påvirke idrettslag til å ta tak i problemstillingen og tilby utlånsordninger, og alle idrettsråd bør ha god dialog med kommunen for å få ordninger som fungerer lokalt når idretten trenger bistand fra kommunen til å få alle med.

Vi har alle et ansvar for å ta opp og begrense kostnadene i idretten og begrense bruk av kostbart utstyr, begrense reisevirksomheten og legge til rette for gjenbruk og utlån av utstyr.

ALLEMED: Rett i underkant av 100.000 barn og unge vokser i dag opp i familier med vedvarende lavinntekt. I praksis betyr dette at det i snitt på hvert fotballag med 20 spillere er 2 spillere som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vi må derfor tørre å ta opp utfordringene – ofte og i alle idrettslag, selv om barnefattigdom og utenforskap kan være vanskelig tema å snakke om. Særforbund, idrettskretser, idrettsråd og det enkelte idrettslag bør diskutere hvordan økonomi stenger barn og unge ute fra deres idrettsaktivitet. Som hjelp til å starte en diskusjon om temaet og komme frem til konkrete handlinger i idrettslagene har NIF, sammen med flere andre organisasjoner, utarbeidet ALLEMED (www.allemed.no). Verktøyet ble lansert sommeren 2016. ALLEMED har fått midler fra Kulturdepartementet for å tilpasse verktøyet til kommunene, og prosjektet ALLEMED i kommuner er i gang. Det skal resultere i et ferdig verktøy som er fritt tilgjengelig for alle neste år.  

BUA: NIF inngikk i februar en samarbeidsavtale med utstyrsordningen BUA (www.bua.io). Samarbeidet har som formål å gi barn og unge enklere tilgang til utstyr gjennom utlånsordninger slik at de kan utøve idrett og være fysisk aktive etter eget ønske og behov. Utlånsordninger kan også skape god helseeffekt for flere enn kun idrettslagenes yngste medlemmer. Jeg utfordrer kommunene til å ta kontakt med BUA, samt idrettslag og andre potensielle samarbeidspartnere for å diskutere mulig utvikling eller oppstart av utlånsordninger i deres lokalsamfunn. I tillegg er det viktig at kommunen stiller offentlige lokaler til disposisjon i nærheten av barn og unges aktivitetsarenaer, for eksempel ved idrettsanlegg eller skole.  

Min konkrete utfordring til kommunen. Idretten skal bli ennå bedre til å inkludere alle. Men ofte er utfordringen med manglende betaling av kontingenter, treningsavgifter og reisepenger større enn det idrettslaget selv klarer å ordne med intern omfordeling. Da er vi avhengige av gode ordninger lokalt i samarbeid mellom idretten og kommunen. Kommunen med NAV og andre støtteordninger har mye større innsyn i familienes inntekt og økonomiske utfordringer enn det idretten selv har. Jeg utfordrer derfor hver enkelt kommune til å utpeke en ansatt som idrettslag kan kontakte dersom enkeltmedlemmer sliter med å betale medlems-, treningsavgift eller andre kostnader som kreves for å delta i idrettsaktiviteten. Idrettslag skal ikke kunne «kreve» penger, men de må vite hvem i kommunen de skal snakke med om behovet er der. Løsningene vil være ulike fra kommune til kommune, men uten et slikt samarbeid vil mange barn fra fattige familier forsvinne ut av idretten – med de negative konsekvenser det har både for barna, idretten og kommunen. Vi vil gjøre vårt for å oppnå Fritidserklæringen (www.bufdir.no/Aktuelt/Fritidserklaringen) – der vi alle har forpliktet oss til å arbeide for at barn og unge har tilbud om en fritidsaktivitet ukentlig.

Sammen skal vi skape idrettsglede for ALLE!