Senator Bernie Sanders kritiserer Amazon-milliardær Jeff Bezos fordi hans ansatte får så lave lønninger at de mottar statlig støtte for å overleve.
Amazon-gründer Jeff Bezos ble i 2018 kronet til verdens aller rikeste person. Oljefondet eier 0,79 prosent av Amazon. Det tilsvarer 36,5 milliarder kroner.
- Han er verdt omtrent 155 millarder dollar. Siden begynnelsen av året har han økt formuen med 260 millioner dollar hver eneste dag. Ja, hver eneste dag. Samtidig fortsetter Bezos å betale flere tusen av sine Amazon-ansatte lønninger som gjør at de må få offentlig støtte som matkuponger, helseprogrammer og subsidierte boliger for å overleve, sier Sanders.
Senatoren fra Vermont, som tapte nominasjonskampen mot Hillary Clinton, er en varm tilhenger av et mer sosialt økonomisk system i USA, og trekker gjerne fram den skandinaviske modellen for hvordan man lykkes som samfunn.
Poenget til Sanders er blant annet at vanlige amerikanere, som jobber og betaler skatt, subsidierer Bezos slik at han blir enda rikere.
- Men det er ikke bare Amazon. Walton-familien som eier Walmart og mange andre milliardærer som eier store selskaper beriker seg selv ved å få skattebetalere til å subsidiere sine utilstrekkelige lønninger, sier han.
Les også: Her er verdens ti rikeste arvinger
- Arbeiderklassen og middelklassen i dette landet bør ikke behøve å subsidiere de rikste i landet. Det er absurd, sier Sanders.
Nå vil han ha en ny lov som skal tvinge rikinger som Bezos til å betale sine ansatte lønninger det går an å leve av, eller å tvinge dem til å betale for de offentlige støtteordningene som boligstøtte og matkuponger.
- Grådigheten til millardærene har en forferdelig innvirkning på økonomien og moralen i dette landet, sier Sanders.
Leder Eli Ane Lund i Etikkrådet til Statens pensjonsfond utland er kjent med Sanders utspill, men ønsker ikke å kommentere om Etikkrådet vil se nærmere på Amazon.
- Vi kjenner til utspillet, men om denne saken kvalifiserer til hvorvidt vi skal se nærmere på den, vil jeg ikke kommentere. Vi kommenterer vanligvis ikke hvilke selskaper vi ser på, sier hun og legger til at problemstillingen er velkjent fra selskaper i for eksempel Asia.
-Lav lønn kan være et resultat av andre brudd, som retten til å slutte seg til fagforening og retten til kollektive forhandlinger, sier hun.
Hun sier at terskelen for å utelukke selskaper er svært høy, og at Oljefondets foretrukne virkemiddel er eierskapsutøvelse. I Etikkrådets årsmelding (ekstern pdf) for 2017 går det fram at selskaper bare skal utelukkes hvis det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske menneskerettighetsbrudd.
Skjer dette i Norge? Beriker norske milliardærer seg ved å betale lønninger det ikke går an å leve av? Tips Nettavisen her.
