Hvordan bekjempe hvitvasking

Korrupsjon truer demokratiet. Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten.

* Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv

Granskninger indikerer at nordiske storbanker som Nordea og Danske Bank har unnlatt å stoppe hvitvasking av enorme summer av skitne penger. Senest forrige uke fikk norsk politi overlevert materiale om at Nordea hadde mottatt 74 millioner kroner fra mistenkelige kilder i Baltikum til kontoer i Norge. Antagelig dreier det seg om penger stjålet fra det russiske folk.

Vi trenger et knippe av tiltak for å bekjempe både hvitvaskingen og den kriminaliteten som skaper en flom av skitne penger. Å sikre større åpenhet om egentlige eiere av bedrifter, slik utviklingsminister Nikolai Astrup og styreleder i EITI Fredrik Reinfeldt foreslår i en kronikk i DN 23. oktober, er et viktig men utilstrekkelig tiltak. Vi må også gjøre det mer kostbart å begå økonomisk kriminalitet og vi må beskytte varslerne.

Bankenes passivitet kan skyldes en oppfatning om at hvitvasking er en forbrytelse uten ofre. I tillegg tjener bankene stort på det. Men selv om bankene går glipp av inntekter hvis hvitvasking stoppes, er tapet ved ikke å gjøre det større. Hvitvaskingen gjør at forbryterne sitter igjen med store beløp rene penger som kan brukes til å gjennomføre nye forbrytelser. Selskaper som blir støttet av skitne penger kan dessuten utkonkurrere rene selskaper.

Når strømmen av skitne penger blir stor, er det risiko for at den kan påvirke aksje- og valutakurser. Det globale omfanget av hvitvasking er ikke kjent, men estimater går ut på at det kan dreie seg om en trillion dollar i året. Dessuten er ikke hvitvasking uten ofre. Før de skitne pengene kommer til vesten er de ofte knyttet til alvorlige brudd på menneskerettighetene, vold, drap og annen kriminalitet.

Overgrepene kan bli utført for å skremme eller sette varslere og journalister ut av spill. I Kasakhstan, Aserbajdsjan og andre kleptokratier blir menneskerettighetsbrudd for å skjule korrupsjon sjeldent etterforsket. Korrupsjon er en del av styringsmodellen og er beskyttet fra høyeste hold.

Det finnes mange saker som illustrerer dette. Mest kjent er Magnitskij-saken, som handler om en russisk skatterettsekspert som i 2008 varslet om skattesvindel av 230 millioner dollar. Han døde etter nesten et år i varetekt med mishandling styrt av de samme politifolkene han hadde varslet om. Drapet på den maltesiske journalisten Daphne Galizia i fjor viser at heller ikke vestlige korrupsjonsjegere er trygge. Det samme kan gjelde de brutale drapene på den bulgarske journalisten Viktoria Marinova og slovaken Jan Kuciak.

Vestlige myndigheter har iverksatt noen nye tiltak. Storbritannia, hvor mye av hvitvaskingen finner sted, fører nå som Astrup og Reinfeldt nevner, registre over hvem som eier bedrifter og eiendommer og myndighetene kan kreve at personer redegjør for hvor de har pengene sine fra.

Men når det gjelder å straffeforfølge forbryterne og deres vestlige hjelpere, skjer det for lite. 11 stater, inkludert USA, Sveits og Frankrike, har for eksempel startet etterforskning av skitne penger knyttet til Magnitskij-saken, men ennå er ingen dømt for svindel, overgrep eller hvitvasking i saken.

For å beskytte varslerne, foreslår Helsingforskomitéen at Norge etablerer målrettede sanksjoner mot personer som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. USA, Canada, Storbritannia og de baltiske statene har allerede innført såkalte Magnitskij-sanksjoner. Her kan myndighetene nekte innreise og/eller fryse eiendelene til tjenestemenn som har begått alvorlige forbrytelser uten å straffes for det.

Tiden er inne for at Norge følger etter. En slik lov bør ikke kobles bare til Russland og Magnitskij-saken, men være globalt innrettet mot forbrytere som beskyttes av sine egne stater. Loven må også innebære en mulighet for de som rammes til å bevise sin eventuelle uskyld og tilfredsstille krav til rettssikkerhet.

Til syvende og sist er korrupsjon og hvitvasking en trussel mot demokratiet. Så lenge eliten i autoritære stater kan stjele fra folket uten risiko og vaske tyvegodset i vesten, er det vanskelig å se for seg en demokratisk utvikling. Maktposisjonene er for lukrative til at man vil gi dem opp.

I stedet ser vi en glidning i autoritær retning flere steder i vesten der populistiske ledere med bånd til kriminelle oligarker tar kontroll og går til angrep på rettsvesen, demokrati og ytringsfrihet.

Norge må ikke sitte på gjerdet. Hvitvaskingsskandalene må følges opp langs flere akser: Vi må ha eierskapsregistre. Kripos må etterforske klagen mot Nordea, som del av en større europeisk innsats mot hvitvasking. Norske myndigheter bør vedta en lov, basert på Magnitskij-sanksjonene, som hindrer at Norge blir en frihavn for kriminelle og skitne penger.

Kontakt

Employee

Gunnar M. Ekeløve-Slydal

Assisterende generalsekretærE-post: [email protected]Telefon: +47 95 21 03 07Twitter: @GunnarEkelveSly
Read article "Gunnar M. Ekeløve-Slydal"

Employee

Aage Borchgrevink

SeniorrådgiverE-post: [email protected]Telefon: +47 90 75 11 50 Twitter: @aageB
Read article "Aage Borchgrevink"