Derfor aksjonerer de mot Olje- og energidepartementet

Hvordan startet det?

Stridens kjerne er to vindparker på Fosen i Trøndelag, nemlig Storheia og Roan vindkraftverk. De to stod ferdige i 2019 og 2020 og var en del av Fosen Vind, det hittil største vindkraftprosjektet på land i Europa.

Hvorfor ble det bråk?

Reineiere i området mener vindparkene ødelegger beiteområder slik at det krenker urfolkets FN-beskyttede rett til kulturutøvelse.

I oktober 2021 fikk reineierne medhold i Høyesterett. En enstemmig Høyesterett mente samenes rettigheter var krenket, og vedtaket om bygging var ugyldig, ettersom det ikke var satt inn «tilfredsstillende avbøtende tiltak».

Hvorfor topper det seg nå?

Torsdag forrige uke var det 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom. Da aksjonerte samer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) og medlemmer av Natur og Ungdom (NU) mot at turbinene fortsatt står.

NU mener urfolks rettigheter og naturverdier i denne saken veier tyngre enn behovet for ny kraft i forbindelse med klimatiltak.

Aksjonistene satte seg ned i lobbyen til Olje- og energidepartementet og nektet å flytte seg. Natt til mandag ble de båret ut av politiet, men har siden fortsatt med markeringer utenfor flere departement. Blant annet har de forsøkt å sperre innganger slik at ansatte i flere departementer ikke kommer seg på jobb.

Hvorfor har noen av aksjonistene kofta på vranga?

Å vrenge kofta, og dermed skjule de vakre detaljene i plagget, er en tradisjonell samisk måte å protestere kraftig på.

Er aksjonen ulovlig?

Jurister NRK har vært i kontakt med sier at det i utgangspunktet er ulovlig å oppholde seg i departementets lobby uten tillatelse samt å sperre inngangen til departementet.

Samtidig gjør demonstrasjons- og ytringsfriheten at det skal være en høy terskel for politiet å gripe inn – da skal viktige samfunnsmessige hensyn være truet.

Hvorfor mente Høyesterett at urfolks rettigheter var krenket?

Her lente Høyesterett seg på lagmannsretten som kom til at vinterbeiteområdene på Storheia og Roan i praksis tapt slik turbinene står i dag.

Disse områdene er viktige i kriseår når andre områder ikke kan brukes.

Høyesterett kom til at reindriftens eksistens i området derfor er truet på sikt.

Er rein virkelig redd for vindparker?

Som bildet over viser, så vil enkelte rein, gjerne bukker, ikke bry seg nevneverdig om vindturbiner. Men Frostating lagmannsrett utredet spørsmålet grundig, og la til grunn at det store flertallet av rein vil unnvike vindparker – særlig hunnene.

Lagmannsretten viste til studier fra Gabrielsberget (2016), Raggovidda (2017) og Malå (2018) der man fant at reinen vil unnvike vindkraftverk med alt fra 3 til 20 kilometer. Effekten er størst når turbinene er synlige på lang avstand, mindre når det for eksempel er tåke.

Man fant også at belastningen på andre beiteområder økte når reinen unngikk områder med vinturbiner.

Lagmannsretten kom til at det samlet sett forelå et «solid vitenskapelig grunnlag for at reinen i betydelig grad vil unnvike vindkraftanlegg der hvor den har alternative beiteområder å trekke mot».

Sa Høyesterett at vindparkene må rives?

Nei. Høyesterett har presisert at dommen ikke betyr at vindparkene må rives, slik noen har tolket den. Spørsmålet om riving var ikke oppe da Høyesterett behandlet saken.

Høyesterett mente at vedtaket om bygging av vindparken er ugyldig fordi det ikke er gjort nok for å dempe konsekvensene for reindriftssamene. Konsekvensen er dermed at tillatelsen til å drive vindparkene er ugyldig, slik de står i dag.

Et sentralt spørsmål er hva som kunne vært «nok».

I motsetning til lagmannsretten mente Høyesterett at vinterfôring av reinen på inngjerdet område ikke er et godt nok alternativ. Man kan heller ikke etter rettens syn anta at reinen vil venne seg til turbinene etter hvert.

Høyesterett skriver at andre, mindre inngripende utbyggingsalternativer kunne ivaretatt samenes rettigheter.

Men akkurat hva som bør gjøres, sier ikke Høyesterett i sin dom.

Så hva sier staten?

Staten tolker dommens ordlyd «truet på sikt» slik at vindparkene ikke utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og at staten derfor har tid til å finne ut hva den skal gjøre.

En ting staten vurderer er om det finnes noen «tilstrekkelig avbøtende tiltak». Her må man innhente kunnskap, som det heter.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier staten er innstilt på å løse konflikten, men at det fortsatt kan ta ett år før et forslag til tiltak foreligger.

Hva er alternativene?

Et alternativ er at hele eller deler av vindparkene rives. Et annet er at reineierne får tilgang på andre beitearealer, noe reineierne på Fosen tidligere har sagt er uaktuelt.

Det samme gjelder forslaget om vinterfôring av reinen på inngjerdet område i år der andre beitearealer ikke er tilgjengelige.

Et mulig kompromiss i teorien kan være et sett med flere tiltak der også økonomisk kompensasjon inngår.

Hva krever aksjonistene?

Ifølge den profilerte aksjonisten Ella Marie Hætta Isaksen er det kun én løsning som gjelder, og det er at vindturbinene rives og området tilbakeføres til samene.