Hopp til innhold

Lagdommer mener sovevoldtekter straffes for strengt

Straffer på tre-fire år for sovevoldtekter i forbindelse med fest er alt for strengt, og risikerer å ødelegge unge liv mer enn å forebygge overgrep, mener lagdommer og tidligere politimester, Rune B. Hansen.

Rune Bård Hansen.

FOR STRENGT: Lagdommer Rune Bård Hansen mener sovevoldtekter straffes for strengt.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Jeg kan sitere forhenværende høyesterettsdommer Kirsti Coward. «Vi har i dag en del tilfeller der en beruset gutt og en beruset jente går inn på samme rom og legger seg i samme seng, og det ender med fengselsstraff for gutten», sier Rune Bård Hansen til NRK.

Han er dommer i Agder lagmannsrett og tidligere politimester i Vestfold.

– Skadelig

Sovevoldtekter ble på 90-tallet straffet med noen måneders fengsel, og Stortinget ønsket en kraftig skjerpelse av straffene. Siden 2000 har alle slike overgrep vært samlet i voldtektsparagrafen 192 b, med en minstetid på tre års fengsel.

Å sluse de såkalte sovevoldtektene, som ofte skjer i forbindelse med fest og alkohol med unge involverte, inn i samme kategori som overfallsvoldtekter, mener Hansen gir uheldige konsekvenser som ikke står i stil med handlingen.

– Fengsel skal jo stå i stil med lovovertredelsen. Her er det snakk om et øyeblikks ubetenksomhet og feil handling i sterkt beruset tilstand. Man skal ikke ødelegge livet for en ung person som gjør en alvorlig feil. Vi skal reagere på det – ja, og vi skal gi en streng straff. Men når vi kommer opp mot tre-fire års fengsel for enkelte av disse tilfellene, syns jeg det er uhensiktsmessig, uproporsjonalt og skadelig. Både for gjerningsmann, og potensielt også for offeret, sier Hansen til NRK.

En ny undersøkelse Norstat har gjort for NRK i et landsrepresentativt utvalg blant unge i alderen 17 til 24 år, sier en av fem at de har hatt sex uten å ønske det. Press, forventninger og alkohol går igjen som årsaker til at dette skjer, og mange mener også at det de ble utsatt for var en voldtekt.

Kripos oppfordrer flere unge til å anmelde uønsket sex, og frykter at mørketallene er store.

Hansen understreker at han ikke syns det er greit at noen tar seg til rette med en som sover.

– Skal holde fingrene unna

– Ulykkeligvis har disse guttene en tendens til å våkne utpå natten, mens jentene sover videre. Også blir de fristet og forgriper seg på henne, for hun har jo ikke anledning til samtykke når hun sover tungt. Da skal man jo holde fingrene unna vedkommende, det sier seg selv.

Hansen mener det i mange tilfeller går en hårfin grense mellom ungdommelig utprøving og det som hører hjemme i strafferettsapparatet.

P3 og resten av NRK retter søkelyset mot gråsonesex og festrelatert voldtekt.

– Enhver har krav på å være fri fra uønsket seksuell tilnærmelse. Og så er det slik at man prøver seg noen ganger, og det kan være uønsket for den man prøver seg på. Det å vokse opp innebærer jo noen ganger at du må akseptere noe som ikke er ønsket. Så får du jo sette grenser selv og håpe at situasjonen ikke eskalerer videre. Men jeg tror nok det at å motvirke uønsket seksuell trakassering, berøring og kontakt mer egentlig er en oppgave for skolevesen, helsevesen og foreldre enn strafferettsapparatet. Og går det over streken skal strafferettsapparatet gå inn og sette klare og tydelige grenser. Men det er noen gråsoner her hvor jeg er usikker på om veldig streng straff er rett medisin.

Dommeren sier han selv ikke har opplevd å få denne typen saker på bordet, men at dommere må vurdere hvorvidt de skal gå for en avgjørelse som avviker fra Høyesteretts presedens i slike saker for å få en ankesak og en debatt rundt praksisen.

Han vet det han sier vil kunne oppleves som provoserende, spesielt for kvinner som er utsatt for dette. Men presiserer at han ikke mener de ikke er ofre. Det er muligheten til å bruke mer skjønn i ulike typer saker han etterlyser.

– Jeg mener vi er i ferd med å nedsette en praksis, satt i gang i beste hensikt av våre lovgivere, som medfører at mange unge får uproposjonal streng straff for noen som kunne blitt løst på en mer lempelig måte hvor offeret også ville blitt hensyntatt i like stor grad.

Les også: Roser skjerping av straff for sovevoldtekter

Ikke enig

Stortingsrepresentant Lene Vågslid i Arbeiderpartiet er av en annen oppfatning.

– Om folk er fulle og om folk kjenner hverandre – det er faktisk ikke interessant for den straffbare handlingen. For den straffbare handlingen er voldtekten, sier Vågslid.

Sovevoldtekter ble på 90-tallet straffet med noen måneders fengsel, og Stortinget ønsket en kraftig skjerpelse av straffene.

Siden 2000 har alle slike overgrep vært samlet i voldtektsparagrafen med en minstetid på tre års fengsel. Rune Bård Hansen mener det blir for unyansert, mens lovgiveren mener det var på høy tid.

Lene Vågslid

KRIMINELT: Stortingsrepresentant Lene Vågslid er ikke av samme oppfatning som lagrettsdommer Hansen.

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Jeg er lei av at kvinner i årevis har måttet stå til rette for om de var fulle eller om de hadde på seg skjørt og om de sendte signaler eller ikke. Voldtekt er å tvinge seg på et annet menneske som ikke ønsker å ha sex med deg, sier Vågslid.

Hun mener det er viktig at man politisk sett står fjellstøtt i dette spørsmålet.

– Det har vært en kamp i årevis å løfte voldtektssaken slik at vi får den alvorlighetsgraden rundt det som det skal være. Så må menn og gutter slutte med å voldta kvinner, påpeker stortingsrepresentant Lene Vågslid.

Rune Bård Hansen sier at han ikke har noen innvendinger mot å dømme en tradisjonell voldtekt med islett av vold og trusler med fengsel i seks til åtte år.

– Men det blir noe galt når ungdomsfyllvoldtektene, eller sovevoldtektene, medfører tre-fire års fengsel. Det blir for meg helt feil, sier Hansen.

Enstemmig flertall

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen stiller seg bak Stortingets vilje i denne saken.

– Jeg ser ingen grunn til at det skal være lavere straff. Det var et enstemmig storting som skjerpet minstestraffen og ga føringer for normalstraff i denne typen saker. Det er alvorlige voldtekter selv om det er sovevoldtekter, sier Amundsen.

Per-Willy Amundsen

UENIG: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen mener det gir feil signaler om man skal differensiere voldtekter.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Han har liten tro på å differensiere voldtektsbegrepet.

– Jeg mener det er uheldig. Hvis vi nå skal gå tilbake til det gamle systemet og signalisere lavere minstestraff for såkalte sovevoldtekter, vil mange oppfatte det som et signal om at man ikke oppfatter voldtekt av personer som er bevisstløse som så alvorlig som andre typer voldtekter, avslutter justisministeren.